EN DAG JEG IKKE KLARER OG GLEMME,26 MARS 2013!

Aldri kommer jeg til og klare å legge den dagen bak meg,jeg får enda flash back fra når det smalt den dagen.

Jeg hadde satt to av små guttene trygt i bilstolene sine og de var da tre år og lille Lukas var ikke mer enn nesten en mnd gammel.

Eldste gutten var da tolv år!

Jeg skulle kjøre han på tre år til pappaen sin for han skulle ha påske ferie der,lite ante jeg hva som ventet rundt neste hjørne.

Vi kjørte utover og nærmet oss en barnehage da jeg så en bil komme i mot meg i samme kjøre felt som jeg var i,jeg så med en gang at dette aldri ville gå bra.

Jeg tutet men vedkommende så ikke opp en gang,kikket nedover som om de holdt noe i handa si.

Jeg kikket etter løsninger på hvor jeg eventuelt kunne kaste meg til siden men det var ingen plass for det var biler både bak meg og mot meg så jeg sa til eldste mann at han måtte holde seg fast og sette seg godt til rette for at det nå kom til og gå galt,jeg så panikken i øynene hans og jeg ba til vår herre om at visst noen av oss måtte bøte med livet så fikk han ta meg og i neste øyeblikk smalt det og bilen min havnet plutselig på tvers i veibanen rett over barnehagen,jeg måtte klype meg i armen for og se om jeg fortsatt var der også spratt jeg ut av bilen og sjekket barna å folk kom løpende fra barnehagen å hjalp til med og få barna på trygg plass mens jeg stod fortumlet og kikket rundt meg.

Bilen som traff meg traff bilen bak meg også og den personen var helt i sjokk stakkars.

Jeg fikk ringt politi og de var på plass innen fem minutter etterpå og det samme var ambulansen,for en service på de alle sammen.

Helt fantastisk,vedkommende som kjørte på oss kom gående ut av bilen med mobiltelefonen i handa og påstod at hun lå bak oss men nei da du det var nok av vitner.

Jeg reagerte med sinne og frustrasjon men fikk roet meg fort og ambulanse folkene sjekket både meg og barna.

Denne episoden har satt så skrekk i meg så når jeg ser noen glippe over i motsatt kjøre bane så får jeg skikkelig hjertebank og blir dritt nervøs,både politi og ambulanse folkene sa jeg skulle vær glad for at jeg kjørte den bilen jeg gjorde og at bilen traff meg slik som den gjorde.

Min reaksjon kom på kvelden og sønnen min som skulle være hos pappaen sin kom hjem igjen til meg dagen etter for han var redd for mammaen sin og at jeg hadde vondt,lille gutten min.

Snakk om englevakt ❤

Hold øya på veien folkens og la mobiltelefonen ligge langt unna øyner og hender.

KLARER DU IKKE OG LAGE EGNE INNLEGG?

Fikk en kommentar på innlegget mitt i går om jeg ikke klarer og lage egne innlegg og at jeg hermet for mye etter alle andre bloggere?

Jeg trodde da at jeg gjorde det men jeg klarer da virkelig ikke og følge med på hva alle andre bloggere skriver om da jeg ikke sitter og overvåker dem.

Kansje ble det litt tilfeldig i går da jeg lurte på dette med denne klokken til barn,jeg skrev om den fordi mannen min spurte meg om det kunne være noe til noen av våre barn,jeg visste ikke en gang da var det var så han måtte vise meg dette.

Så jeg beklager virkelig visst dere mener jeg skriver om mye av det samme som alle andre for det har aldri vært min hensikt og jeg føler ikke at jeg har gjort det heller da livet mitt handler om noe helt annet og mine opplevelser heller ikke kan sammenlignes med alle andre,av og til treffer noen tilfeldigheter men jeg kan da ikke styre unna det.

Jeg prøver å dele tanker,følelser og opplevelser jeg har og det er det som er målet med min blogg.

Det blir som en slags terapi for meg og nei alt jeg deler er sikkert ikke like kjekt for alle og lese men det er vel slik det er eller?

Jeg setter pris på innspill og prøver å ta det til meg <3

FOR ELLER MOT TIL GPS KLOKKE TIL BARN?

Hva tenker dere om denne klokken som man nå kan få kjøpt til barn,mener du det kan vær en smart ide?

Den må jo absolutt ikke bli brukt som en slags 'barnevakt' for barna,man slipper jo ikke et barn på 2-4 år ut alene og tenker man kan slappe av siden man får et varsel på om barnet forsvinner ut av syne!

Jeg tenker denne kan vær med på og trygge et barn som ikke liker og være alene for lenge eller når man skal til og fra skolen eller hjem fra trening/venner.

De har liksom muligheten til og ta kontakt med mor og far visst det skulle være noe.

Jeg vil heller gi barn en klokke enn en telefon når de kommer i skole alder,lettere og få trykket på den enn med og dra fram en telefon som må ligge avskrudd i skolesekken foreksempel.

Jeg synes ikke at det er gøy og tenke på at barn skal gå rundt og kjenne på frykt eller og ha en form for angst,kan denne være med på og bidra til at man slipper det så tenker jeg det er en god ting!

Tror du barnet vil føle at man ikke stoler nok på dem?

Det eneste jeg kan se for meg som kan bli et lite 'problem' er visst barna kjeder seg og henger på ring knappen.

DET ER SANNELIG TRAVELT OG TIL TIDER LITE SØVN,MEN ABSOLUTT VERDT DET.

Det er veldig travelt og være mamma og pappa,man har liksom en jobb hele døgnet og trenger da vel ikke søvn?

For barna har da ingen tidsgrense på noen ting,her kan lillegutt komme spaserende klokka to midt på natta og kreve at pappa må stå opp fordi han selv er ferdig med og sove? Haha,snakk om nymotens duracell barn du.

Men pappa har da ingen planer om og stå opp midt på natta for og sette på fjernsynet for at lille gutt skal se på APA.

De er fine også som tror at de kan kommandere oss rundt når det passer dem.

Så finner lillemor ut at hun er ferdig og sove klokka halv fire og det er absolutt en fin tid og starte gymnastikk timen på,viktig og tøye ut.

Ja man kan si at de kan finne på nokså mange sprell til alle døgnets tider og spille syk er også noe de kan visst de må ligge på sine rom,så når de kommer i mammas og pappas seng så er de mirakuløst friske og lille gutt kan si : dette var deilig pappa,kos meg på foten?

Eh javel din lille snik der du ligger sier bare jeg,ja du med det lille rampe smilet ditt og øynene som glinser av trollskap!

Så dupper de av igjen og vi stiller på alarmen for og komme oss på tidsnok til og rekke jobb,men da skal troll ungene sove ja.

Da er det vi som må vekke dem og da er tonen noe annerledes kan man si,da blir vi jaget ut og for høre at de ikke er ferdig og sove.

Så starter kampen da med og få på kler og sko å yttertøy for også kjøre i barnehagen,så på jobb,så hente barna og handle så skal noen barn til frisøren,så skal noen på kjøretime så var det middag,klesvask og rydde?

Nei det kan man bare drite i,lekene er utover gulvet,maten var ikke god nok så den fikk hunden som står og loggrer så fornøyd på siden og venter på restene som lillemor kommer til og kaste på gulvet for tro meg det skjer,så er det bading og nattøy på før barne tv og kose tiden starter,så forbereder man dem på legging og midt oppi dette så ringer et annet barn og sier hun må bli hentet for det dumme toget kom ikke likevel så må man slenge seg i bilen da mens den andre parten er hjemme og forbereder seg til tannpussen man nesten glemte fordi små trolla sprang inn i stua før bleiene var tatt på.

De springer rundt i ring og ler seg skakk også stopper det ene barnet opp og ser noe overrasket ut før hun titter ned mot gulvet mens hun TISSER.

Vi prøver og gå hver sin vei mot dem men hva skjer da,jo da da slenger de seg under bordet og smetter ut som ingenting mens vi står igjen og lurer på hvordan i alle dager de klarte og vær så kjappe,latteren deres høres lang vei når de springer og sier: dere klarer ikke og ta meg!

Pappa kikker noe oppgitt på meg og sier han ser frem til det er kveld og barna sover mens jeg ler og nikker,når roen endelig har senket seg og vi kan puste litt så ler vi sammen og er utrolig takknemlige for at vi har det slik som dette også selv om det ikke er bare bare.

Ja jo jeg vil si det er et strev til tider men,er det noen som er verdt hvert øyeblikk så er det sannelig barna uansett alder for en ting er sikkert og det er at man får noen fantastiske minner for livet og mye gøy å snakka om i konfirmasjon og bryllup.

Sove kan vi gjøre en gang det ikke passer så godt,livet er herlig tross alt og jeg ville ikke vært foruten disse barna mine som gir meg så mye glede og ikke minst utfordringer også <3

Barna er virkelig livet mitt :)

FLYSKREKK JEG? JAAA

Er det noe jeg har så er det jammen meg flyskrekk,bare tanken på det gjør meg hinsides kvalm og jeg kjenner det knytter seg i magen.

Tanken på og skulle reise bort fra de små gjør det jo ikke bedre.

Her er det jo noen store barn også som kunne tenkt seg og reist på en jente tur,det høres jo Villt gøy ut men hvordan i alpakka skal jeg vinne over den fly skrekken da?

Å si at flyet alltid vil komme ned er det jo ingen tvil om men ser helst at det lander trygt og greit jeg da.

Det hindrer meg jo fra noen opplevelser som barna vil ha meg med på så jeg må vel bare kaste meg uti det.

Redningsvest i flyet?

Hva med fallskjerm heller?

Oksygen?

Hva med en flaske whisky i stedet sier nå jeg.

Hvordan klarer man og stole på pilotene da?

JA JEG ER PANISK NÅR DET KOMMER TIL DETTE MED OG FLY.

Andre kan le av det men fytti for noe dritt og ha det slik.

Også er jeg jo litt sånn borte bra men hjemme best.

Ingen tvil om at jeg er en litt spesiell dame på mange måter nei.

Husker når jeg skulle til England i 2004,jeg gikk ut gjennom fly gaten og hvor i svarte er flyet?

Du det står på bakken der nede.

Et lite Widerøe propell fly?

Det så ut som et dukke fly og dra meg baklengs sa jeg da det blir ikke aktuelt at jeg går inn dit,en av pilotene så meg gjennom vinduet og ville knekke seg av latter.

Han lokka meg inn og viste meg rundt og forklarte at det var et av de beste flyene ute i stormer blant annet.

Vel jeg satte meg ned og ble nå med men gøy var det sannelig ikke.

Jeg får ta meg selv i nakken denne gangen og få gjort noe med det.

Tips mottas med stor takk!

HVORFOR ER MAN SÅ OPPTATT AV HVA ALLE ANDRE TENKER.

Mennesker er så opptatt av hva alle andre gjør,tenker og mener. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal henge seg opp i hvordan andre mennesker lever sitt liv,eller man blir så opptatt av hva alle andre gjør eller hvordan de gjør det.

Hvorfor kan man ikke bare være seg selv og leve det livet man selv ønsker i stedet for og tilfredsstille alle andre. Vi er jo født forskjellige og ble født med ulike tanker,følelser og meninger men det betyr vel ikke at vi skal være dem som dømmer alle andre ut i fra hvordan de velger og leve sitt liv.

Det vil komme en tid der du får nok av dramaet og de menneskene som skaper det,vi velger selv om vi vil omgås mennesker som får oss til og le og ha det gøy eller om du ønsker og leve et liv med de som stadig bare lager problemer for deg eller andre,uansett så vil du havne i et dilemma før eller siden og da vil du igjen få et nytt valg på hvordan du ønsker og ha det i livet ditt.

Alle ønsker vel og leve et liv som gjør deg lykkelig,livet er for kort til og kaste det bort på ting som egentlig bare gjør deg ulykkelig?

Mennesker som får deg til og fokusere på det positive  og glemme det dårlige er vel det beste.

Mennesker som behandler deg rett og som respekterer deg for den du er,det er en god følelse.

Når folk løper vekk i fra deg så la dem gjøre det,din fremtid handler ikke om mennesker som setter avstander fra deg,det handler om de mennesker som er med deg hele veien.

Tenk på alle problemene som ville forsvunnet om man snakket med hverandre i stedet for og snakke om hverandre.

Hver gang du velger og gi din omsorg til et menneske så gjør du en forskjell her i verden,du skal være stol av at du har styrke til og gi kjærlighet til andre og tenke på andre til tross at du selv har mye og tenke på,slik burde vi mennesker heller være i stedt for og være best og tro man vet alt.

Man trenge faktisk ikke og være positiv hele tiden,det er helt greit og å føle seg trist,sint,irritert,redd,sviktet og engstelig .

Å ha følelser gjør deg ikke til en "negativ" person,det gjør deg faktisk til et menneske.

Å falle er en del av livet,men og komme seg opp igjen er selve livet!

Alle ønsker vi noe,alle vil vi noe,alle vil nå mål.

Det er bare måten og få det gjort på som kan være en utfordring.

Den beste måten og få det til på tror jeg er og være seg selv og omgås mennesker som vil deg vel <3

Ikke la alle andre avgjøre hvordan du skal leve eller hva du bør ha og ikke ha.

Det er for mange egoistiske mennesker som blir drevet av en sjalusi som kan være ødeleggende for deg.

Sjalusi og hat er roten til mye vondt her i livet,vi lærer så lenge vi lever så man må prøve og forme livet sitt deretter.

Vi har gode og dårlige dager men vi velger hvordan det skal påvirke dagen våres,det fine med livet er jo nettopp det at vi faktisk lærer og håndtere tanker,følelser og meninger,av og til med hjelp og uten!

 

KJEDELIG START PÅ HELGEN.

Lille prinsesse starter helgen med snørr og hoste.

For en kjedelig start etter en uke i barnehagen,så er vi alt i gang.

Det verste jeg vet er når barna er syke,de er så små og utav stand til og redegjøre for seg om hvor de har mest ubehag.

Den lille kroppen som er under angrep for virus.

En liten jente som ligger trygt i mammas armkrok og bare vil kose,hun holder tak rundt armen min.

Hun puster fort og er urolig helt til jeg koser henne i håret og stryker henne over kinnet.

Da slapper hun mer av,pusten blir roligere og hun sovner av og på for å se om hun fortsatt ligger inntil meg.

Jeg blir liggende på vakt og sliter med og sove på natta,rart hvordan vi foreldre er bygget sånn.

Instinktet slår inn og vi våker mer for og ha kontroll,jeg er i hvert fall sånn!

Det var ikke sånn vi ønsket og ha det denne helgen men vi skal kose selv om du er litt utav det.

Der er nå du har tid til og kose litt og det liker jo mamma,likevel så er du så travel og er over alt.

Sitte stille du?

Nei det er sannelig sjelden men jammen kan du glimte til ,du er en jente med glimt i øyet og et smil som kan smelte verden.

Jeg skulle ønske jeg kunne beskytte deg for alt men enkelte ting klarer vi ikke og beskytte oss for.

Dette viruset bygger opp immunforsvaret ditt lille venn!

Heldigvis så er det noe som går over ❤

ER FOLK SPLITTER PINE GAL!

Man lar da virkelig ikke et lite barn på rett over 1 år sitte alene i en innelåst bil mens man er på kjøpesenter for og handle eller?

Det et jo ikke greit selv om man har med seg en babycall inn på kjøpesenteret,er rekkevidden på den virkelig så god?

Man tar faktisk barnet med seg inn for og handle,jeg klarer virkelig ikke og forstå at man har en samvittighet til og gjøre sånn.

Er barnet en byrde for noen når de gjør slikt?

Eller hva skjer i hodet på folk når man tenker det er greit at barn sitter i bilen alene.

Det finnes bare ingen unnskyldninger for slike handlinger,et lite barn som ikke kan gjøre rede for seg og bli redd når de blir etterlatt alene.

Visst været har vært sånn som det har vært her jeg bor så kunne d jo gått riktig ille for det lille barnet.

Takk og lov for at barnet ble sett og at noen tok kontakt med politiet.

Man skulle jo tro at man tenkte litt mer over situasjoner når man har andre enn seg selv og tenke på,kjenner det river i mamma hjertet mitt når jeg hører slike ting.

Visst man ikke kan eller ønsker og ta med seg barnet på sånne ærender så lar man faktisk vær og gå,eller man skaffer barnevakt!

DET ER LOV OG BRUKE HODET.

SOM OG FÅ ET SLAG I TRYNET.

Av og til kan det være som et slag i trynet når sannheten kommer for en dag,ingen ønsker vel og få høre hvordan man egentlig er eller kan være? 

Man går liksom i selvforsvar med en gang,man leter etter unnskyldninger for og slippe unna,jeg blir ikke direkte sint når jeg får vite at folk lyver til meg eller "pynter" på sake,jeg blir bare skikkelig skuffa og lei meg.

Når jeg var ung så var jeg ei usikker og redd jente,jeg var liksom den som stod mye alene.

Når man i utgangspunktet ikke følte seg velkommen noen plass så gjorde ikke det meg bedre for og si det sånn.

Så jeg tenkte at visst jeg løy litt så kansje jeg ble populær da og fikk være med de "kule" jentene,det gikk for en periode det men hva når de oppdaga at jeg snakka usant? Det ble ikke noe særlig kult,plutselig måtte jeg stå til rette for alt jeg hadde sagt og gjort.

Jeg ville helst bare ramle igjennom bakken men jammen fikk jeg meg en lærepenge og det hadde jeg jo bare godt av.

Da fant jeg ut at det var best og si det som det var og heller bare være jenta uten "venner" for det var jo ikke så stas likevel.

Problemet var jo bare det at til og med etter at jeg stod for alt jeg hadde sagt og gjort så ble jeg fortsatt beskyldt for og ha sagt og gjort ting som jeg visste ikke stemte da jeg ikke en gang hadde vært til stede men,til og med da ble jeg ikke sint bare veld skuffet over at enkelte mennesker ikke ønsket og ha meg med i gjengen fordi jeg ikke var så fin og flott.

Jeg gikk mye alene og var det noe jeg var flink til så var det og gå turer,jeg gikk og gikk hele kveldene i min egen lille verden og tenkte over alt jeg hadde gjort og hva jeg absolutt ikke skulle gjøre mer,nettopp lyve til meg vennskap eller og lage trøbbel for andre mennesker som ble utrolig lei seg.

Jeg stod opp for alt jeg hadde gjort og denne verdien bør vi bringe videre til våre barn,visst barna våres sliter og man ser dem er mye alene og lukker seg inne så rekk ut en hand til dem og hjelp dem igjennom prosessen for man vet aldri hva som skjuler seg på innsiden hos dem.

Vi vokser til og vi voksne mennesker skal være de som former dem til og bli med ærlige flotte mennesker,man gjør så godt man kan og alle vil det beste for sine barn. Jeg ønsker ikke at mine barn skal måtte gå igjennom det jeg gikk igjennom som barn og ungdom,det hjelper ikke og bli sett om man ikke blir trodd!

Livet er ikke rosenrødt og verden er en skummel plass og være for både store og små <3 

Man forventer jo at folk som er så tett innpå oss i hvert fall bør kunne stå for sine handlinger men det viser seg og ikke være så lett for noen,man ignorerer sine egne feil og handlinger for det er jo bare så lett og legge skylden over på alle andre,og når slike ting pågås over tid så kjenner jeg at mitt hjerte forteller meg at jeg må ta noen valg,jeg må rett og slett tenke på hva som er best for meg og min familie som jeg er pliktet til og beskytte og skåne.

Jeg er sliten av og bli skuffet men livet er langt og man vil nok oppleve det stadig vekk likevel.

Jeg må ta et valg på om noen mennesker fortsatt skal få trykke meg ned eller ei,jeg må ta et valg på om jeg faktisk skal la noen få fortsette og ødelegge min glede og mine dager.

VI ER SJEF FOR EGET LIV.

Jeg vil absolutt anbefale og fortette sannheten uansett hvor vondt det kan være og få høre at noen rundt dem ikke ønsker dem godt.

Jeg vil anbefale folk til og stå for handlingene sine og ta det oppgjøret så man kan slippe seg fri og gå videre i livet med en ny start.

Vi må være gode forbilder for barna våre,vi må passe på så de ikke havner ut på en sti de absolutt ikke bør være.

Vi må slutte og dømme hverandre og huske at vi alle vokser og bygger oss sterkere uansett alder.

Vi bør ta mer vare på hverandre,vi må ha større tro på oss selv.

Vær den personen DU ønsker og være å ikke en alle andre vil DU ska være <3

MYE SPENNENDE PÅ GANG PLUTSELIG.

Etter mange timer i telefonen i dag så fikk jeg endelig klarert påmeldingen min til tre av av fem fellesfag som jeg må ha for og kunne søke videre på en eventuell utdanning etterpå.

Det blir nok intenst mens det pågår men tar det med godt mot og må bare bruke tid på det.

Dagene går i ett men det er godt og ha noe å glede seg til.

I morgen skal jeg på møte med ei dame angående jobb,det blir spennende.

Nå har jeg også et par spennende prosjekter på gang så dette blir jo bare gøy,jeg får dagene til og gå fortere i stedet for og bruke tid på og tenke meg grenseløs over skuffelser man ofte må igjennom.

Jeg hentet barna tidlig i barnehagen i dag så vi har kost oss med madrass hopping i ettermiddag,gøy for både store og små 💞

NOEN SOM VIL HJELPE OG DELE DETTE?

Kjenner på kroppen nå etter 3 år at det har begynt og bli slitsomt og kun ha stilling som 'ringevikar/assistent ' i helsetjenesten.

Som Nibarnsmamma er det vanskelig og slitsomt å legge planer sammen med mine skjønne barn når man er ringevikar,man blir alltid satt i en situasjon der man må prioritere jobb eller barn.

Ønsker meg en mer forutsigbar hverdag.

Ønsker meg en fast stilling på ca 50/80 prosent.

Har en drøm om og få jobbe innen kontorfag/sekretær eller med barn/barneavdeling.

I disse tider trenger man jo fagbrev for og kunne få noe fast,da jeg ikke har det men kun tatt voksenopplæring innen helse og oppvekst så blir man satt på sidelinjen om man ikke har Vidergående utdanning og må kun spille på livserfaring.

Jeg gikk aldri videregående av ulike årsaker og hendelser i livet mitt.

Det er nok mange arbeidsgivere som tenker 'Å NEI HUN HAR 9 BARN,SIKKERT MYE FRAVÆR MED SYKT BARN' men heldigvis så har jeg en god mann som hjelper og tar sin del av eventuelle sykefravær.

Lurte på i den forbindelse om jeg muligens har noen lesere/følgere der ute som kunne hjulpet meg med og komme i kontakt med de rette personene hos potensielle arbeidsgivere som kunne tenkt seg og gitt meg en sjanse?

Hadde satt stor pris på om noen delte dette innlegget.

På forhånd takk 💞

NÅR MAN TROR HETSEN HAR ROET SEG!

Ja så feil kan man ta.

Jeg tåler kritikk og svarer tilbake men med vettet i behold.

Nøt du og ligge på blogg toppen for 2 dager?

Du vet du aldri kommer dit igjen?

Fatter ikke at folk gidder å lese det du skriver.

Ja du var heldig å vant men hva så?

Du valgte og gi noe til barn på sykehuset fordi du var oppmerksomhets syk?

Hvem bryr seg om hvilken situasjon du har vært i før.

Du fortjente nok og ha det vondt.

Vel man kan godt få lov til og si sine meninger,men tenk over det at hets faktisk kan knekke noen som ikke er vant til det eller i stand til og håndtere det.

Jeg synes det var kjekt og få oppleve å ligge på blogg toppen ja.

Om jeg kommer dit igjen?

Nei det er ikke sikkert jeg gjør.

At du IKKE skjønner hvorfor folk leser min blogg er vel strengt tatt ditt problem men hvorfor leser du den om det irriterer deg?

For meg var det stort og vinne.

Det hadde det nok vært for deg også om det var du så opplevde det.

Mennesker som kjenner seg igjen i mine opplevelser eller som vet hva jeg har gått igjennom bryr seg.

Mennesker som har et hjerte og hodet på rett plass bryr seg,de som ikke gir opp ting bryr seg.

Ja jeg valgt og gi gaver til barneavdelingen,om det var for og få oppmerksomhet?

Nei det var det ikke,jeg gjorde det fordi jeg elsker barn og er det noen som trenger en opptur i en vanskelig og tung hverdag så er det dem.

At jeg fortjente og ha det vondt opp igjennom livet mitt er jeg ikke enig i for du skjønner det at et barn kan ikke velge sin oppvekst å hvordan man blir nødt til og leve fordi andre mennesker velger egoistiske handlinger og bare tenker på seg selv.

Men ja man går igjennom forskjellige faser her i livet som kan være verre for noen men at alle mennesker velger det selv?

Nei det er jeg uenig i.

Man trenger ikke og like alle,

sjalusi og hat er roten til mye vondt her i verden og jeg nekter å la meg knekke av sånne innspill.

Du vil heller ikke få meg sint for jeg velger og ikke ta det innover meg nettopp fordi jeg vet at jeg kan nå høye mål,jeg vet at jeg er verdifull og at det er mange som liker meg for den jeg er og for de valgene jeg har tatt.

INGEN SKAL FÅ SE MEG GI OPP!

Ønsker mine lesere en flott dag og måtte uken bli bra for dere.

NÅR PLANER ENDRES!

Av og til så må det endringer til i livet for og få ting til å fungere i arbeidslivet og på hjemme bane.

Det er en logistikk og få til alt.

Når man tenker fremtids planer så må det passe inn med barn og samvær også.

Ting blir ikke alltid som en ser for seg,det er jeg et levende bevis på.

Men man kan få det til likevel,man må bare tenke og gjøre ting annerledes.

Jeg er en person som er glad i barn,jeg lever og ånder for at barn skal ha det bra.

Jeg kunne godt tenkt meg og jobbet med barn,men uten Vidergående skole så er det ikke lett og komme inn på studier som har med dette å gjøre så jeg endrer litt kurs og hiver meg på skolebenken så jeg får tatt studie kompetansen jeg trenger for og søke meg inn på det jeg ønsker og jobbe med.

Som mor ønsker man jo og være mest mulig til stede for barna sine.

Jeg stor trives der jeg jobber men det blir mye helge jobbing noe som igjen går utover mine samværs helger med mine barn,det sliter på meg for det hender noen av dem ikke vil komme da jeg jobber så og si hver helg de skal være hos meg,ikke alltid like lett å få endret på turnuser så da må jeg ta valg.

Mitt problem jo at jeg vil hjelpe alle slags mennesker med forskjellige behov men det lar seg ikke gjøre!

Så nå når jeg har tenkt mye frem og tilbake så lander mamma hjertet på kurs endring i arbeidslivet.

Blir jo spennende og ta opp fag og ser for meg at det vil bli hardt også.

Men jeg får stå på og kjempe meg igjennom fag for fag,er det noe jeg har lært meg fra jeg var liten av så er det og IKKE GI OPP ❤

JEG BLIR SÅ SINT!

Der er virkelig en sprø verden vi lever i,hvordan kan mennesker være i stand til og skade barn.

Hvorfor går man løs på uskyldige mennesker som ikke er i stand til og forsvare seg.

Hvordan kan man se et barn i øynene etter og ha slått det,voldtatt det og misbrukt det?

Jeg klarer ikke og forstå hvordan mennesker kan bli tilfredsstilt av dette.

Forstår ikke at dette kan gi dem en form for nytelse.

Det er FEIGT.

Hjertet mitt blør for disse barna som daglig lever under forhold som vold eller misbruk.

Hvordan klarer man og leve med seg selv etter at man har utført sånne handlinger?

Hvordan kan en mamma,pappa eller slektninger gjøre dette med et barn som skal kunne føle seg trygg og ivaretatt.

Barn som trenger kjærlighet.

Hvordan klarer medskyldige og sitte å se på og ikke gjøre noe med det.

Melde fra om dette så barna blir reddet før de blir så hardt skadet at de faktisk dør av det.

Vær så snill og meld i fra om dere ser eller hører om sånne ting slik at sånne onde mennesker blir tatt og straffet for handlingene sine!

Man skal elske barna sine,

man skal beskytte dem og lære dem opp til og bli noen flotte mennesker.

De er det mest verdifulle man har på jord utenom selve livet.

Det er ubeskrivelig vondt og høre om sånne ting som dette.

JEG BLIR KVALM AV BLOGGERE!

Leste en kommentar her om dagen som lød følgende :

Jeg blir kvalm av bloggere,de tror de er så perfekte.

De har liksom det perfekte liv og huset strålende rent å de tror de har de mest perfekte barna.

De bruker sikkert mange timer foran speilet mens barna sitter og ser på.

HALLO?

Jeg er blogger men tro meg jeg har ikke det perfekte liv hva nå enn det måtte være.

Men jeg har et godt liv!

Timer foran speilet?

Nei jeg har da andre ting og bruke tiden min på enn det.

Barna mine springer rundt og er over alt,de er oppi meg hele tiden og jeg kan ikke gå på do en gang før lille Emma helst ska sitte på fanget da også.

Jeg har ikke huset strålende rent,her flyter det over til alle døgnets tider omtrent.

Rydde?

Det kan man gjør når barna har lagt seg for kvelden.

Barn leker og setter spor,ja man kan si det sånn at de setter spor fra seg over alt.

Saft flekker sier du?

Å ja da,gulvet får gjennomgå.

I mitt hjem skal det vises at det bor barn,man kan da ikke være redd for og ha et hus som flyter over?

Hos oss har vi til og med baderinger som tar stor plass i stuen,man skal ha det morro og kose seg med barn i hus.

Perfekte barn?

Hva legger man i det?

Mine barn er som barn flest,

de:

roter

søler

krangler

leker

de klemmer hverandre

de hyler og skriker og står til å med p bordet å danser,

lekene kan lett fly over stuen,vet du hvorfor?

Nettopp fordi de er barn som er under utvikling både fysisk og psykisk,de har hormoner som herjer i kroppen.

De skal bli noen store flotte mennesker med tanker og følelser.

Vi skjuler oss ikke bak noe fasade,jeg gjemmer meg ikke bak en falsk profil.

Vi er en stor familie der det er masse lyd fra morgen til kveld,om jeg elsker det?

Så absolutt.

Om vi er lykkelige og har det bra på vår måte?

Absolutt.

Så nei alle bloggere prøver ikke og vær perfekt,jeg går lett usminket å går mer enn gjerne i jogge buksa hele dagen.

Skummelt hvordan ting har blitt,hvorfor ikke bare være seg selv i stedet for og være noe man ikke er 💞

DET VAR EN GLEDE Å FÅ GI DET BORT.

Jeg fikk vært på sykehuset i går med gavene til barneavdelingene og øynene på barna der inne ble store når jeg kom inn døra,de lurte nok voldsomt på hvem dette var til. Jeg kjøpte med noen ammeputer og lille lam ulltepper som jeg gav til nyfødt intensiv.

Sykepleierene var helt overrasket av at jeg valgte og gi dem dette.

Jeg vet selv av erfaring hvor viktig det er for barn og få en oppmuntring i hverdagen når de er inne i tøffe perioder med sykdom.

Jeg elsker barn og om jeg får et barn til å smile med noe av det jeg gav dem ja da blir hjertet mitt glad.

Når det kommer til nyfødt/ intensiv så har jeg også vært der med to av mine barn å de trengte sårt Ammeputer siden mange av dem forsvinner.

Å ullteppene kom godt med likevel.

Fantastisk ❤

Godt og bidra der man vet de virkelig setter pris på det og trenger det.

Fikk mange gode klemmer fra dem å noe rørt ble jeg jo også men det skal da ikke mye til for min del.

Ønsker dere en fin dag.

EN DAG JEG ALDRI GLEMMER.

Kjære mann, i dag er det 4 år siden vi sa ja til hverandre.

4 år siden vi begge var nervøse for hvordan dagen ville bli,vi skalv på hver vår kant. Det var en deilig følelse og jeg glemmer aldri synet av deg der du stod ved alteret.

Jeg ble følgt nedover gangen av min kjære lille bror som var helt svett og sikkert også nervøs.

Barna som gikk foran meg,de var så fantastisk flotte.

Også har vi presten da,en flott eldre mann som til og med klarte og kalle meg for noe annet enn Karina,alle lo godt men han selv ble helt dårlig men vi fikk fram smilet hans også da han forstod at vi tok det helt fint.

Du hildrende hav hvor ble tiden av?

Allerede før vi giftet oss så var det ikke mange som hadde troen på at vi skulle klare og holde sammen med så mange barn involvert.

Jeg er stolt over deg,stolt over hvordan du har håndtert forskjellige situasjoner.

Vi har som sagt hatt oppturer og nedturer som ektepar flest har,hver dag har styrket oss og i sammen har vi stått i det man kaller gode og onde dager.

Vi har klart oss kjempe bra og jeg er ufattelig takknemlig for deg og alt det du og barna gir meg,jeg er så glad for og ha deg ved min side.

Jeg er så glad for at det ble akkurat deg.

Gratulere med bryllupsdagen mannen min,og på selveste dagen vår skal jeg få overlevere gavene til barneavdelingen.

JEG ELSKER DEG

Gleder meg til og bli gammel i sammen med deg ❤

Takk for den flotte gaven jeg fikk av deg,den som jeg måtte lete etter med lappene du hadde hengt opp rundt i huset,du er jammen meg bare en skikkelig morro mann.

Gleder meg til middagen vi skal ut og spise bare oss to ❤

HVOR I SVARTE ER FORELDRENE.

Hvordan kan vi sitte og dømme andre foreldre,bare fordi vi ikke opplever ting likt eller mener det samme?

Har vi virkelig noen rett til det.

Man kan da virkelig ikke overvåke dem hele døgnet!

Barn er smarte og lurer seg rundt som små kryp av og til,barn kan snike seg ut hoved døra eller bak døren uten at mor og far merker det.

Søsken kan vær veldig flinke til og hjelpe hverandre om de plutselig får for seg at de vil gjøre noe de vet de IKKE har lov til.

En ting er at man låser dørene og tar på kjetting men barna er jo ikke små hele tiden og klatre er jo kjempe gøy.

Dører og vinduer kan ikke være stengt hele tiden,barn kan da føle seg fanget til slutt.

Man må forvente seg at barn vil gjøre ting foreldre ikke alltid klarer og holde styr på,de vil teste ut litt forskjellig enten vi er til stede eller ei.

Man kan da ikke dømme foreldre fordi at barnet kom utenfor rekkevidde litt,man kan virkelig ikke fot følge dem hele tiden.

Ingen barn har noe ute og gjøre på natta men man er ikke dårlige foreldre selv om man ikke fikk med seg at de snek seg ut,folk er så raske til og dømme andre.

Uhell kan faktisk skje.

Klart man kan ha en form for sikring i huset sånn at det ikke skjer men man får faktisk ikke med seg alt,og små barn pleier vel og komme inn til foreldre om de skulle våkne på natta er min erfaring.

En 6 åring kan fort finne på noe annet visst de våkner på natta,visst man skal frykte alt så kan man jo bli gal av mindre.

At et barn forsvinner er jo alle foreldre sin store skrekk enten de er små eller store?

Noen av mine større barn er ute og leker uten at jeg fot følger dem,man kan da ikke være med hele tiden men man må prata med barna om farene ved og gå langt i fra huset og det å snakke med mennesker man ikke kjenner.

Man ser jo på barna om de er store nok til og kunne være ute på egen hånd?

Noen er klar for det mens andre ikke.

De små barna mine er jeg alltid med når de vil ut og leke.

Tenk på alt vi skal igjennom som foreldre med våre barn,det er jammen ikke lite.

Tenk på alt barna skal igjennom i løpet av livet,det er heller ikke lite.

Vi må virkelig slutte og være så dømmende!

DIN FØRSTE DAG 💞

Tenk i dag skal du har din første dag i barnehagen, hvor ble tiden av.

Lille stae og bestemte jenta mi,de skal nok få utfolde seg med deg i barnehagen.

Du har et smil å øyne som kan smelte de fleste, du er ei jente som trenger masse kjærlighet og nærhet.

Du elsker og klatre å hoppe å være ute,jeg kommer vel til og sitte med hjertet i halsen når du er i barnehagen.

Du er over alt fortere enn noen kan forestille seg,snur man ryggen til deg mer enn 2 min så kan du allerede ha funnet deg en gjemme plass der du sitter helt stille og venter på at noen skal finne deg.

Du har verdens herligste latter.

Du har ikke mye ro til og sitte stille, vær så snill og ikke kast maten rundt deg der også.

Haha..

Vaner og rutiner blir nå noe annerledes for deg.

Tenk nå skal du tilbringe dager med mange andre barn,nå må navle strengen brytes og tror det blir godt for både deg og meg.

Mamma's lille jente er i ferd med og bli en stor jente.

Heldigvis så har du en store bror som kan være der for deg om du skulle bli litt trist og lei 💞

Dette blir nok verre for meg enn det gjør for deg,du vil være trygg og ha mange gode voksne mennesker rundt deg lille venn og mamma å pappa vil være snare med og hente dere begge to!

Hvor ble tiden av?

JEG GLEDER MEG TIL OG GI GAVENE 💞

For en dag jeg hadde i går, jeg stor koste meg helt villt mye på leketøys butikken med og fylle handle kurven med gaver som skal til barneavdelingen på Sus.

Han i kassen var i sjokk når jeg skulle få dette oppå disken og lurte på hvem jeg skulle overraske, så når jeg fortalte det så ble han rørt og sa at det er det ikke mange som hadde valgt og gjøre men da sa jeg at det er mange gode mennesker der ute som gir på andre måter.

Det ble en lett blanding kan man trygt si,syns det var litt lite utvalg til litt større barn sånn typisk fra 15 år men gjorde et forsøk så håper jeg barna blir fornøyd med det de får med seg hjem der i fra.

Ja jeg valgte noe som barna kan få med seg hjem.

Etter mye om og men så fikk jeg snakket med avdelings leder på nyfødt og fikk tips om ting som de sårt hadde behov for så da er det i boks også,de trodde jeg tulle ringte men forstår godt følelsen for det trodde jeg også når Norsk Tipping ringte meg.

Jeg har fått mange tips om hva og hvem jeg kunne hjulpet litt men dette var noe jeg ønsket og ta stilling til å da valgt jeg det jeg brenner for,nemlig barn som trenger en glede i en vanskelig tilværelse.

Nå ser jeg frem til og få levert disse gavene og en liten overraskelse er det også på lur til de som jobber på barneavdelingen og nyfødt 💞

TIL MIN KJÆRE MANN ❤

Jeg vil bare takke deg for at du er du,

Takke deg for at du er en tålmodig og forståelses full mann som virkelig har respektert meg for den jeg er fra den dagen vi møttes.

Vi har hatt oppturer og nedturer,

Det har gjort oss sterkere og sterkere.

Du har måttet tåle kritikk for og være med ei som har mange barn,

Du har hatt hodet høyt hevet!

Du og dine barn ønsket oss velkommen inn i livet deres,

Du hadde ingen fordommer mot meg for min fortid,tvert i mot.

Jeg slet med mye angst og du måtte lære deg og leve med ei som var bestemt og sta.

Jeg fortalte deg alt om min fortid og du ble kastet uti det med og få syv flotte barn ekstra inn i ditt liv,du har gjort en kjempe innsats med og tilrette legge hus og hjem for oss alle i sammen.

Jeg fikk tre flotte jenter ekstra inn i mitt litt liv,de er aldeles herlige og det var ikke bare lett for alle å tilpasse seg men vi fikk det til.

Så har vi fått to flotte barn i sammen,jeg elsker dem alle sammen like høyt uansett om det er mine dine og våre.

Til sammen har vi en flott bukett som gir oss utfordringer og masse glede.

Nå begynner de og bli store å skole barn og lærlinger har vi i hus,

to som går i barnehage!

Du er en mann med godt humør å får alltid oss 'damer' til og smile når du ser hormonene herjer gjennom oss.

Det nærmer seg fire års bryllupsdag og jeg gleder meg over hver dag vi får i sammen og er glad for at du er den jeg skal bli gammel med.

Jeg elsker deg,

takk for alt du gir oss,

takk for at du støtter meg når det trengs ❤

JA NÅ HAR DE RÅD TIL.

Både prevensjon og sterilisering som så mange bekymrer seg over.

Skjønner ikke hvorfor folk gidder og blande seg opp i hvor mange barn jeg har,

om hvilken prevensjon jeg bruker og når jeg skal sterilisere meg.

Kan ikke annet enn og le for det er rett og slett bare latterlig.

Også er det litt spesielt og høre fra andre som sier at det umulig går ann at prevensjon har sviktet ni ganger?

Hvordan kan folk vite om jeg brukte prevensjon på absolutt alle?

Tenk om noen faktisk var planlagt?

Du må jo bare høre til en sekt?

Nei jeg gjør faktisk ikke det.

Hun hadde i hvert fall tid til og gå ut av sengen for og tippe?

Ærlig talt, ser man ikke hvor smålig det er og skrive sånne kommentarer.

Klarer man virkelig ikke og unne noen andre noe godt, blir man så sprø av sjalusi så man må lirke ut av seg så mye stygt.

Nei det er kansje ikke vanlig og få så mange barn og spesielt ikke med så mange fedre, man trenger da ikke og dømme folk ut i fra det og tro de lever på barnetrygd lotto som noen mente jeg gjorde.

Jeg er annerledes men er ikke et dårligere menneske for det om,jeg har en for historie som andre ikke kjenner til så da blir man forhånds dømt.

Dette viser jo bare at de ikke har fått med seg alt i fra begynnelsen av min blogg, da hadde kansje folk tenkt litt annerledes før de uttalte seg.

Folk må da virkelig ha lite og gjør på når de henger seg opp i sånn i stedet for og glede seg over at andre fikk oppleve og vinne noe.

Det viser seg at sjalusi er roten til mye vondt her i verden, nå er der på tide og åpne øyene og heller ta vare på hverandre 💞

ENDELIG HAR DET ROET SEG.

Nå kan jeg endelig senke skuldrene mine etter min opplevelse fra forrige lørdag og all hetsingen som følget med i den forbindelse.

At det skulle ta sånn av hadde jeg ikke trodd men det ble som det ble.

Man så mye av det negative som kom frem i folk men heldigvis så var det mest positivt.

Jeg klarte ikke og følge med på alle kommentarene men fikk til sendt de groveste,der og da var det litt vondt å se alt men samtidig så gjorde det meg bare sterkere.

Jeg fikk enorm støtte fra mange.

Nå har jeg fått kjøpt meg det jeg har drømt om lenge,en større bil så jeg kan ta med meg de barna som liker og være med mammaen sin på tur.

Det var deilig og kunne unne seg en fint brukt bil.

Så var det godt å få unna litt regninger som ingen av oss liker og ha.

Nå starter kose tiden å planlegging av ferie,hvor reiser vi?

Også må man finne den rette tiden til det.

Det må være barne vennlig å en rolig plass der vi bare kan kose oss og tilbringe tid i sammen!

Det behøver ikke og være så langt vekke heller,for det handler om familie tid.

Med mange barn med forskjellige ønsker så ser vi at det kan bli en utfordring med hvor vi skal dra,kansje lettest og skrive ned plasser vi vil dra for også trekke en lapp etterpå?

Det er ikke mye penger sier folk men jammen er det mye for meg.

De får nok ben og gå på med så mange barn sier mange men det handler ikke om at man skal sløse men man skal nå ikke bli gjerrig heller.

Samtidig så er det viktig synes jeg da at barna skal forstå at man ikke bare skal bruke penger i øst og vest,det er jo viktig at de skjønner hvordan penger også bør håndteres?

Det er i hvert fall deilig og nå kunne slappe av og kose seg litt 💞

BLOGGEN MIN HANDLER JO OM.

Nettopp det og være mamma til ni barn med seks forskjellige fedre.

Det handler om mitt liv som ikke ble som mange andre sine liv.

Mitt liv er ikke så perfekt som et A4 liv som mange drømmer om og ha.

For meg ble det annerledes.

Jeg har kjempet på egen hånd siden jeg var 17 år,jeg har jobbet for og tjene til livets opphold allerede fra den alderen.

Jeg manglet en del i min oppvekst som gjorde at jeg havnet i et annet spor.

Men likevel så kom jeg meg framover.

Jeg ha ni nydelige flotte barn,og historien er jo det at ikke alle ni barna bor hos meg nettopp fordi jeg tok valg som at jeg ikke ønsket at mine barn skulle bli revet fra den ene plassen til den andre.

Fem av mine barn bor fast hos sine fedre nå,og det handler ikke om at JEG ikke kunne ta meg av dem men det funket ikke med annen hver uke løsning og fedre kan være like gode omsorgs personer som mødre.

Fedre kan også gjøre den jobben som mødre kan,det handler om og se barna sine behov og ta hensyn til dem.

Barna skal IKKE måtte bli dratt i mellom foreldrene sin egoisme over hvor barnet skal bo,man skal tenke på hva som er det beste for barna der og da.

Man er ingen dårlig forelder ut i fra sånne valg,tvert i mot så viser man hvem man tenker på.

Jeg ga ikke opp livet eller kjærligheten selv om min situasjon ble annerledes enn mange andre sine.

Ja jeg fikk flere barn selv om jeg opplevde nye vonde brudd og jo faktisk så svikta prevensjonen min noen ganger men jeg tok likevel ansvar for mine handlinger og ser på det som en gave.

Mange mener jeg 'bare' kunne tatt abort men for meg er ikke det et tema og hadde det skjedd på ny så hadde jeg ikke fjernet det heller.

Jeg er annerledes enn mange andre,jeg lever annerledes men jeg LEVER for barna mine.

Min nye mann som jeg nå har vært med i fem år er fantastisk og forståelsesfull.

Han elsker meg og mine/våre barn for akkurat den vi er ❤

Det er noe av det bloggen min handler om,nettopp det og være mamma til ni barn som lever på en annen måte og jeg vet det er flere av oss som lever annerledes og det er helt greit!

JEG SKAL GI BORT NOE.

Jeg får mange henvendelser angående premien min, om jeg skal gi bort noen av pengene mine og ja jeg skal bruke noen av pengene mine til noe som jeg brenner for daglig og det er BARN.

Jeg ønsker å gi noe til barn som ikke har en enkel hverdag, som kansje trenger noe gøy og gjøre for å få dagene til og gå litt fortere å som kan gjøre hverdagen litt lettere for dem,

De som skal få noe er barna på barneavdeling på sykehuset i Stavanger.

Jeg har prøvd og få tak i avdelings sykepleier der inne men det viser seg og ikke være enkelt så har bedt de om og ta kontakt med meg,så da håper jeg de ringer meg snart.

Jeg vet det er mange mennesker rundt i landet som trenger penger, jeg får henvendelser fra mange folk som ønsker at jeg skal gi dem penger så de kan få en lettere hverdag, folk ønsker og selge meg produkter som jeg selv får tak i.

Jeg ble advart mot dette i etterkant og har tenkt mye fram og tilbake på hvem jeg ønsker og gi noe til og da blir det dem,

Jeg har selv vært innlagt med noen av de små barna mine over lengre perioder og det er ikke så mye å ta seg til der inne for alle barna og spesielt ikke når man sitter på isolat.

Noen lurer sikkert på om det er penge gave jeg skal gi og jeg var litt frem å tilbake på det men ønsker og gi noe de faktisk trenger der inne som kan gå til barna,først og fremst så må jeg jo komme i kontakt med dem.

Jeg skjønner at folk er desperate på sine måter men jeg blir overrasket over historiene til folk som jeg ikke synes henger helt i sammen med det de sier,vanskelig og vite hva man skal tro på.

Noen skrev til meg gjentatte ganger å ba om penger og jeg svarte dem høflig tilbake at jeg ønsket fred men de hogget på og jeg fikk til slutt beskjed om at jeg hadde ødelagt deres liv,folk prøver og spille på følelsene mine og jeg må nok bare stenge de av og folk må respektere det jeg ønsker og gjøre med dem.

Så hvordan gi noe uten at staten skal ta de i bruk?

Kom gjerne med tips til hva som kan være lurt og gi dem :)

 

 

KJÆRE NETT TROLL.

Jeg vil bare fortelle dere at etter mine opplevelser med disse FÅ negative kommentarene jeg har fått i fra dere,så har dere faktisk gjort meg sterkere.

Dere prøvde og ødelegge gleden vår over denne fantastiske nyheten jeg fikk om at jeg faktisk hadde vunnet i lotto med og dra fram antall barn jeg hadde.

Dere valgte og fokusere på at jeg heller hadde fått ni barn,

hvor sykt det var.

At det ikke var rart jeg hadde dårlig råd.

Om jeg ikke var klar over at det var overbefolkning allerede,

At jeg burde fått eggstokkene revet ut for mange år siden,

At jeg nok levde på barnetrygd lotto.

At jeg er en dårlig mor fordi jeg har mange barn.

Vel,det sier bare litt om hvordan en høns blir til fem høns uten å sjekke bakgrunn for historien om mitt liv som nibarnsmamma.

Hvor mange barn jeg VELGER og få er opp til meg og min mann.

At dere mener det er helt idiotisk å få så mange barn er en helt annen ting.

Det at jeg har ni barn er IKKE årsaken til at jeg har hatt 3 jobber, det er noe jeg valgte for og kunne gi barna det lille ekstra.

At jeg burde fått eggstokkene revet ut er jo bare helt sinnsykt og si til et menneske, men visst jeg ønsker og fjerne eggstokkene mine så er det opp til meg.

Om jeg bruker prevensjon eller ei er faktisk også noe jeg om min mann avgjør å ikke noen andre.

Folk har lov til og tenke å mene ting men det er lov og bruke hodet når en ønsker å formidle meningene sine.

Men til syvende og sist så er det vi som avgjør hvordan vi vil leve vårt liv.

Vi er rike på kjærlighet ovenfor våre barn og de mangler ingenting.

Våre barn går foran alt annet.

At jeg var den som fikk en telefon fra Hamar denne gang var noe jeg aldri ventet og hvem gjør vel det?

Det er vel noe alle drømmer om.

Jeg tåler kritikk for all del, jeg får tilbake meldinger og det er greit men det er måten det blir sagt eller skrevet på som er det store.

Nå gleder vi oss over premien og skal unne oss det lille ekstra.

Jeg unner alle og få en sånn telefon uansett hvordan de lever i fra før 💞

DET VAR KANSJE IKKE DET SMARTESTE!

Etter all dette media oppstyret så ser jeg jo nå at det kansje ikke var det smarteste og gå ut offentlig med denne gevinsten men jeg må jo ærlig talt si at jeg ikke hadde forventa så mye hets rundt dette.

At mine barn skulle bli dratt inn i denne hetsen på den måten det gjorde hadde jeg adri tenkt ville skje.

Det må jo virkelig være noe galt en plass da folk klarer og uttale at de er laus unger fordi jeg har barn med forskjellige fedre?

Nei ærlig talt, en plass må da grensen gå.

Jeg er annerledes i forhold til mange andre,jeg har hatt et tøft liv med mye motgang å har kjempet meg frem til og komme dit jeg er nå og det har da ingenting med antall barn å gjøre.

Er ikke mange som kjenner til min barndom,oppvekst eller hva jeg faktisk har vært igjennom.

Det er så lett å bare gå løs på oss damer som fikk livet litt annerledes i forhold til mange andre.

Nå har du kansje råd til sterilisering?

Skjønner heller ikke hvorfor det skal bli et tema inne denne lykken med lotto gevinst?

Jeg har aldeles ikke tenkt til og la meg knekke av sånne negative kommentarer, jeg står for alt jeg har gjort å sagt.

Fortid får man ikke gjort noe med men ,fremtiden kan jeg gjøre noe med.

Jeg vet mer nå hva jeg ikke ville gjort eller burde gjort.

Antall barn skal da ikke ha en betydning for hvilket menneske jeg er, mine barn lider ingen nød å jeg har TATT valg som mange andre ikke ville tatt for barnas del og jeg kommer alltid til og fortsette med det.

Jeg stod frem fordi jeg var overlykkelig over at nettopp JEG var den heldige denne gangen, der er mange i Norges befolkning som heier med meg å som deler gleden med meg og jeg er utrolig takknemlig for det, jeg har fått mange meldinger fra ukjente folk som jeg ikke kjenner som viser sin støtte å glede 🌸

Det er fantastisk deilig og vite.

Så igjen Tusen Takk folkens for gratulasjoner som jeg har fått, dere er helt unike og fantastisk 💞

NOEN BURDE RØSKET UT EGGSTOKKENE DINE.

Jeg ønsker og takke dere alle sammen for hyggelige hilsener og gratulasjoner.

Jeg var på jobb i går kveld og ble allerede da advart mot at jeg også hadde fått mange negative tilbakemeldinger på ting som gikk med at barna mine ble kalt for løs unger, vel da vil jeg bare si at dere kan kalle meg for hva dere vil men og si stygge ting om mine barn er jammen på kanten og ufattelig patetisk.

At noen burde revet ut egg stokkene mine for mange år siden?

Ikke rart du er blakk med ni barn?

Ærlig talt, hvor lavt kan man synke?

Hvor mange barn jeg ønsker og få har vel ingen noe med, jeg klarer meg da fint selv om jeg valgte og få så mange barn.

Jeg valgte selv og få disse barna for de jeg elsker dem og lever å ånder for dem.

Det finnes da mennesker som har flere barn enn meg, lurer på om de hadde fått samme beskjed.

Jeg er heller ikke alene mor, jeg er gift og har det fantastisk bra i sammen med mannen min.

Alle drømmer vel om vinne i lotto en gang?

Til og med jeg gjorde d, jeg har sagt i mange år at det hadde vært gøy å kunnet vunnet en liten slant med penger men at jeg ALDRI ville ha vunnet så mye som mange mange millioner for jeg ville heller ha delt potten med flere og det var det jeg gjorde denne gangen.

Jeg gikk i sjokk når jeg fikk telefon fra Hamar om at jeg faktisk hadde vunnet denne gangen, hun brukte tid på og overbevise meg og at jeg faktisk hadde vunnet, så kommer det frem at jeg ønsker og bruke pengene på en skikkelig ferie med barna mine og da blir jeg fremstilt som om jeg er blakk,

Det er snakk om at jeg ønsker og tilbringe tid med familien min som betyr alt for meg, ikke bare mine barn men også bonus barn.

Jeg har da reist med barna mine på ferie før også men man har lov til og ha drømmer vel.

Jeg unner virkelig alle og få en slik telefon som jeg fikk uansett hvordan de er stilt, om de har mye penger i fra før av spiller vel ingen rolle, de får muligheter de kansje bare drømmer om!

Jeg setter så pris på mine følgere på min blogg, jeg takker hver og en av dere for støtten dere gir meg.

Jeg er klar over at mange ikke liker meg og min situasjon og det er faktisk helt greit, man trenger ikke og like alle men trenger man virkelig å være negativ til at noen faktisk opplever litt lykke her i livet?

Jeg er stolt over det jeg har fått til frem til i dag, jeg har fått tatt voksen opplæring og jobber på de plassene jeg gjør nettopp fordi jeg må samle opp nok timer til og kunne ta fagbrevet i det jeg virkelig elsker og jobbe med, nettopp syke mennesker.

Selv om jeg bare er en assistent så gjør jeg en like god jobb som alle andre, man setter seg mål i livet og man kan ha perioder i livet da man ikke tror man skal nå dem til og med jeg hadde det men gav aldri opp og det er jeg virkelig stolt av.

Nei jeg er ikke perfekt og det ville jeg heller aldri ha vært, jeg er meg!

Og jeg har beina plantet på jorden og det kommer jeg fortsatt til og ha, jeg kommer til og stå på videre å jobbe videre.

Barna mine vokser til og begynner å bli store, jeg er ufattelig stolt over dem og jeg ser gnisten å gleden i øynene deres.

De har den samme stå på viljen som meg, de er behjelpelige og de får faktisk være barn.

Det har fortsatt ikke gått opp for meg at jeg har vunnet denne summen, at jeg fikk denne muligheten at det nettopp ble meg!

Å av hele mitt hjerte så håper jeg det blir en av dere neste gang, enten du er kritisk til meg eller ei.

Å igjen tusen takk for gratulasjoner <3

 

ER DET VIRKELIG MULIG ?

Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg noen gang skulle få en telefon fra Norsk Tipping.

Jeg var på kveldsvakt da jeg fikk denne telefonen i går,jeg trodde det var en spøk og sa til damen som ringte meg at det ikke var greit og tulle ringe om sånne ting på kvelden.

Når hun spurte meg om jeg hadde tippet på telefonen til et visst klokkeslett begynte jeg og ane at det kunne stemme det faktisk var de som ringte.

Jeg måtte holde meg fast når hun sa hvor mye jeg hadde vunnet å brast bare i sammen i tårer og mine kollegaer kom gående å trodde jeg hadde mottatt en trist nyhet helt til de også hørte hva damen i andre enden sa!

De jublet og støttet meg opp å til og med de brukte tid på og overbevise meg om at dette var en realitet.

Jeg har hatt et tøft liv med mye motgang og har 9 fantastiske barn som jeg lever og ånder for utenom jobben min som Assistent.

Jeg har jobbet på 3 forskjellige plasser som ringevikar for og få endene til og møtes og elsker jobben min som innebærer pleie for syke mennesker.

Jeg startet jo en blogg som heter Nibarnsmamma.blogg.no der jeg ønsket og formidle hvordan der er og være mamma til 9 barn med et liv som ikke er A4.

Skriving er terapi for meg å gir meg mye i hverdagen.

Jeg klarer ikke å la dette synke helt inn og går rundt meg selv enda,sovet lite i natt å har fått meldinger fra kjente og ukjente,bare hyggelige meldinger.

Pengene skal spares å brukes fornuftig.

Jeg skal unne meg en ny og større bil i hvert fall.

Håper at en av dere er den HELDIGE neste gang 💞

DU KAN UMULIG KLARE DET.

Jeg hører stadig vekk at jeg umulig kan klare og gi et og et barn full oppmerksomhet når vi er så mange?

Klart jeg klarer det, man må jo selvsagt planlegge og sette av tid til dette.

Mine barn trenger jo egen tid bare med mammaen sin også å det får jeg til med og sette av dager til dem.

Nå er det jo slik at de barna som ikke bor fast hos meg de kan ringe meg når de vil og lage avtaler meg om de skulle trenge bare mamma tid, noe de da gjør.

Jeg tar med meg et og et barn ut bare for og spise,shoppe litt eller bare det og gå en tur å prate om det de måtte ønske og snakke med meg om.

Det er jo litt sånn at enkelte ting synes de det er lettere og snakka med mamma om enn pappa.

Det er ikke så lenge siden jeg var med jenta mi på 13 år på håndball festival på Stord fordi hun ønsket og ha meg med slik at jeg skulle få se hvordan de hadde det når de var på tur og hvordan det pågikk, det er jo stas for barn når en av foreldrene kan bli med på slikt.

Det er jo selvfølgelig ikke alltid det lar seg gjøre at jeg kan bli med dem over alt da de etablerer sine liv hos den de bor fast med, men man klarer og gjøre det beste utav det likevel.

Jeg prøver og stille opp på det som lar seg gjøre.

Men det er ikke slik at selv om man har mange barn så har man ikke tid til dem, man MÅ lage tid til det.

Det gjelder uansett antall barn!

Man blir liksom satt i en annen bås med en gang man har flere barn å følge opp, vi er jo til stede værende for dem, vi trygger dem og gir dem kjærligheten de trenger likevel.

Når de vokser til og blir eldre så er det heller ikke alt de vil ha med foreldre på for de begynner da og synes at det er flaut, men selv om de ikke ønsker og ha oss med på alt så har de likevel behov for og kunne få alene tid så de ikke skal bli oversett eller at man tenker at nei nå er de så store så de har ikke det behovet lenger for det blir helt feil.

De har faktisk det behovet uansett, barna må bli sett uansett alder for man vet aldri hva som tynger dem!

Av erfaring selv så vet jeg hvor viktig der bær være og være der for dem, om det så bare er og være i samme rom å se litt på tv med dem.

Jeg setter alltid barna mine sine behov først, det eneste jeg ikke kan gjøre er og la være å jobbe for jeg er jo avhengig av og ha en inntekt slik at man kan forsørge barna og være med på og betale de nødvendige ting som de trenger om det er kler,hobbyer eller andre ting.

Jeg jobber kun som ringe vikar og jobber det jeg kan når jeg får tilbud om det og det vil si at i perioder kan jeg jobbe intenst mye så det kan gå utover mine samværs helger å da kan barna mine synes at det blir litt kjedelig å besøke meg noe jeg forstår men igjen så forstår de hvorfor jeg må gjøre det og da kan det hende at noen av dem velger å vær hos pappaen sin ekstra og heller komme mer til meg når de har skole fri eller i ukedager.

Det er mange måter og løse ting på om man bare går inn for og få det til, men man må jo kunne samarbeide om det.

Så til dere som tror at jeg ikke klarer og bruke tid på hvert enkelt barn så er det feil for det gjør jeg, alt handler om prioritering og planlegging <3

Du kan vel umulig ha råd til og kjøpe alt nytt til dem?

Nei hvorfor skulle jeg ikke ha råd til det?

Men må alt virkelig være helt nytt?

Noe arver de av hverandre så klart da de er så tette noen av jentene men de er forskjellig bygget så enkelte ting kan man ikke arve og bør ikke arve.

Sko skal man jo egentlig ikke arve da foten bygger skoen slik den skal være på, da snakker jeg om når de er kommet rundt 2-3 års alderen, jeg blir nesten latter mild når folk tror så lite om meg når det kommer til det og forsørge barn og kjøpe ting til dem.

Men mine barn elsker og arve kler av hverandre og kjøper jeg brukt til dem så er de like glade for det,for mye av det man kan få tak i brukt ser jo nesten ikke brukt ut.

Jeg har en seksåring som skal begynne i 1 klasse nå den 18 august å han bor hos far men der fikk jeg gleden av og bidra med å kjøpe skole sekk, en stolt gutt som ble med mammaen sin for og plukke ut skole sekk å penal og bare ha mamma tid, gutten strålte og takket høflig å sa at jeg var den beste mammaen i verden for du mamma passer på meg å er glad i meg selv om jeg bor hos pappaen min.

Man får kjøpt så mye fint brukt i dag og det er bare helt fantastisk men det og kjøpe den første skole sekken betyr mye for meg og man kan jo få de på salg også, man må ikke være så opphengt i at alt må være helt nytt og ha det beste merket av alt selvsagt.

Det er mange som er i situasjoner der de har dårlig råd og ikke kan kjøpe alt nytt og man kan jo ikke se på dem som dårlig foreldre som egentlig ikke hadde råd til og ha barn <3

Jeg har selv vært i den situasjonen der men fikk det til og gå rundt likevel, måtte prioritere ting annerledes en stund men alt går i perioder.

Vi mennesker er så ulike i både tankegang og væremåte og det tenker jeg kan være en bra ting både for store og små.

Man må se betydningen av de store gledene man kan skape i fellesskap å heller godta å respektere at vi er ulike <3

 

HVORDAN KLARTE DU OG FINNE NY MANN ?

Det er mange som lurer på hvordan jeg fikk meg nye menn når jeg allerede hadde barn med forskjellige fedre.

For noen virker det som om at det skulle være et stort problem og få det til, jeg ble faktisk fortalt mange ganger at nå kommer du til og slite med å få deg en ny mann når du er i den situasjonen du er i.

Men jeg tenkte at visst noen faktisk liker meg for den jeg er som person så bør det vel ikke være noe problem og finne kjærligheten på ny.

Man kan vel ikke bli straffet for og ha en fortid som alle andre ikke har?

Jeg skjønner godt at menn kansje fikk feil inntrykk av meg når de hørte at jeg hadde mange barn med forskjellige fedre men likevel så var det de som var mest støttende rundt meg.

Noen få var veldig negative til det men stort sett så sa de at sånn kan livet være, det er ikke alltid et perfekt A4 liv.

Men damer som overhørte samtaler der i mot de kunne fort slenge med leppa og kalle meg for de styggeste ting, i en periode gikk det innpå meg men til slutt så bare smilte jeg til dem og gikk, jeg ville ligge et skritt foran negative mennesker og tenkte de fikk styre på.

Det er ikke lettere for menn som er i samme situasjon som noen av oss damer, det er like vanskelig for noen av dem selv om de nok ikke blir sett på samme måte som oss men de sitter nok også med en ubehagelig følelse av at de blir snakket om å noen av de får kritikk som at de burde sørge for at de aldri kan lage mer barn, enkelte ser ned på menn også som har barn med forskjellige damer.

Noen ønsker ikke og finne seg en mann med barn og omvendt men det må jo være opp til hver enkelt.

Når jeg møtte min nåværende mann så trodde han at jeg hadde fire barn for jeg kjente han litt fra før av når jeg jobbet litt på samme plass som han i 1999, så når jeg sa nei du jeg har nok syv barn.

Da kikket han opp og sa : å ja var det syv barn.

Jeg så at det kvernet i hodet hans for han selv hadde jo tre barn fra før.

Men han lo og sa at jaja det blir jo en stor familie på oss da!

Tro meg han tenkte nok grundig igjennom situasjonen før han sa at han ønsket og være med meg til tross for at jeg hadde syv barn, han likte meg for den personen jeg var og han var klar til og møte utfordringer i sammen med meg og det fikk vi mange av.

Men vi har gått igjennom dem sammen, det gjorde oss bare sterkere og troen på kjærlighet skal man ikke gi opp så lenge man står sammen om det!

Mange har prøvd og stappe kjepper i hjulene for meg både på den ene og andre måten men jeg nekter og la dem vinne 💞

DU DRITER DEG UT.

Som sagt så får jeg høre mye rart, grunnen til at folk liker og henge meg ut hele tiden er vel pågrunn av situasjonen min.

Ni barn med seks forskjellige fedre.

At du tør og skrive om deg selv og din situasjon, du er ei tøs,du må jo være komplett idiot?

Å det samme gjelder mennene som var med deg, de kan ikke ha trodd at de kunne få noe bedre enn ei med mange barn som gikk i samme fella?

Det er så lett og bare hive ansvaret over på meg, hvorfor trenger jeg og være en tøs selv om jeg fikk barn med forskjellige fedre?

Hvordan kan noen si at dette var min feil?

Jeg gidde ikke og dele skyld, skjønner du ikke at jeg står for mine valg og å kalle et menneske for tøs når man engang ikke kjenner historiene bak det jeg har gått igjennom er vel å gå litt langt.

Det er akkurat derfor jeg deler min historie nettopp pågrunn av sånne mennesker som dømmer oss damer som har barn med 3 fedre eller fler.

Jeg ser ikke noe galt i det og vi skal ikke måtte isolere oss fordi at andre ser på det som en skam.

Vi er likevel oppegående mennesker med både utdanning og jobb på lik linje som mange andre.

Vi fikk det bare litt annerledes enn vi forventet, vi ønsket også og gå videre etter brudd.

Skal man da kalle mødre eller fedre for idioter visst de har fått barn før de fikk utdanning eller jobb?

Nei det skal man ikke for de er like gode foreldre selv om de fikk barn før den tid.

De kunne fått noe bedre enn meg?

Selvsagt så kunne de nok fått noe bedre enn meg men jeg lurte da ingen til og få barn med meg jeg, skulle det bare være mitt ansvar og passet på?

Menner har vel et ansvar for og ikke gjøre en kvinne gravid de også?

Jeg har vært åpen og ærlig om min livssituasjon fra dag en av, de har visst hele tiden hva de gikk til.

Det var ingen som tvang dem til og være med meg, de gjorde det av egen fri vilje.

Jeg har vært meg, åpen, ærlig og sprudlende.

Jeg er en person som elsker livet og det som livet har å by på.

Når jeg møtte min nåværende ektemann så hadde jeg allerede syv barn, vi ønsket et barn sammen og planla og få et barn å det gikk seks måneder før det satt en spire, de andre gangene jeg har blitt gravid så har jeg brukt prevensjon av mange slag men når det først skulle planlegges så tok det sin tid.

Å etter han så ble jeg uventet gravid to år etter da jeg mistet min kjære bestemor.

Men det barnet var også velkommen selv om det ikke var planlagt.

Så man er ingen tøs selv om man har vært uheldig med parforhold og fått barn.

Så jo jeg tør og dele mine historier, jeg vil ikke at mødre eller fedre med barn med forskjellige foreldre skal sitte og føle seg verdiløse eller løse på tråden.

Det er mennesker som kansje har gitt opp håpet om kjærligheten nettopp pågrunn av en sånn situasjon,det er ikke greit og dømme personer ut i fra sånne hendelser.

DU BØR STERILISERE DEG.

Fikk en 'koselig' henvendelse her om dagen som lød påfølgende :

Du bør gå og sterilisere deg slik at du ikke får flere barn for du trenger da ikke og befolke verden alene, du har vel nok barnetrygd nå?

Vel, for det første så er det vel JEG som avgjør om jeg bør sterilisere meg eller ikke?

Også er det vel mitt valg om jeg faktisk ønsker og ha mange barn?

Å visst noen tror at jeg lever på barnetrygd så tar de sannelig feil.

Jeg får ikke engang barnetrygd for alle mine barn.

Jeg jobber faktisk og tjener egne penger!

Har du ikke fått med deg starten av bloggen min og min situasjon så kommer det en liten oppdatering her :

Jeg har ni barn med forskjellige fedre, fem av mine barn bor ikke fast hos meg lenger da vi måtte ta noen valg som var til det beste for barna i noen situasjoner som å ikke dra dem ut av skole kretser og venne kretser.

Man ønsker jo at barna skal ha det greit og at de skal slippe og bli et dra punkt mellom foreldre!

Flere burde tenkt slik.

Man ønsker og gi barna en trygg og positiv oppvekst og annen hver uke løsning var ikke til det beste for noen av mine barn.

Hadde man bodd i samme kommune så hadde det kansje vært en enklere løsning for noen barn men ikke alle barn takler den situasjonen heller.

Å at jeg fikk mange barn selv om jeg brukte prevensjon ser jeg bare på som en flott gave.

At det ble flere fedre enn man så for seg kan jeg ikke gjøre noe med,

jo du kunne tatt abort har jeg fått høre men nei det er ikke alle som ønsker og ta den løsningen der og hvorfor skulle jeg gjort det når det ikke er et tema for meg.

Jeg har et godt forhold til mine barn selv om ikke alle bor under samme tak hele tiden.

Det høres lett ut og bare sterilisere seg for kvinner men faktisk så er det en risiko operasjon, man blir lagt i full narkose og det kan være påfølgende komplikasjoner med det.

Er noe lettere for menn og gjøre dette da de får en lokal bedøvelse og kansje en hoven pung i noen dager men likevel så er de ikke i fare for blodpropp etterpå.

Jeg vil ikke tukle med kroppen min med mindre det skulle være av sykdoms relaterte ting som må til for og kunne leve,jeg vil den skal være som den er rett og slett sånn som den ble skapt så lenge det lar seg gjør.

Kroppen min har gitt fullt utrykk for at flere svangerskap ikke er sunt for min del, man skal kunne fungere i det daglige også etter at man har fått barn.

Ting hadde vært så mye lettere om alle bare kunne passet på selv i stedet for alle andre.

Og ikke minst kunnet klare og respektere andres valg om og få barn eller ei.

Jeg elsker min bukett 💞

Til deg som ikke liker meg!

Til deg som lurte på hvorfor jeg blogger om meg selv og min hverdag, du som lurte på om jeg hadde noe mellom ørene!

 

Du som tydeligvis er så perfekt og har det perfekte liv, du som mener jeg er en h....

 

Du som mente at jeg ikke var verdt en dritt eller omtale i det hele tatt, hvorfor er du mer verdt enn meg?

 

Hvorfor mener du at du er mer perfekt enn meg?

 

Fordi at du har det så stabilt bak din fasade?

Er det virkelig det?

 

Følte du at du hadde rett til og svartmale meg og mitt liv?

 

Du trenger ikke å like meg.

 

Men hvordan kan du dømme andre uten og kjenne folk eller historier?

 

Er det basert på rykter?

 

Da skal jeg fortelle deg dette.

 

Jeg er like mye verdt som deg selv om mitt liv er annerledes enn ditt, selv om jeg sikkert ikke har alt det du har!

 

Vet du hva jeg har?

 

Jeg har tanker, følelser, masse kjærlighet til mine og alle andre rundt meg.

 

Jeg har klart meg selv siden jeg var 17 år!

Du aner ikke hva jeg har vært igjennom.

 

Du aner ikke hvordan jeg har bygget meg opp igjen etter dem eller det som har prøvd og knekke meg flere ganger, det har nemlig gjort meg sterkere!

 

Og du skal i hvert fall ikke få knekke meg og mine drømmer, heller ikke få lov til og ødelegge bloggingen min og de som ønsker og følge meg, de følger meg

Og de som ikker liker meg eller bloggingen min de må jo bare la vær og følge meg.

 

Jeg er meg og kommer ikke til og bli en annen person enn den jeg er, prøv aldri å få meg til og bli en person som du ønsker jeg skal være.

 

Jeg skal ikke måtte forsvare mine handlinger og det har jeg heller ikke tenkt til og gjøre, ting ble som det ble og jeg handler ut i fra det.

Jeg står i hvert fall for handlingene mine.

 

Du mener jeg ikke vil nå noen topp med bloggen min,å det har du lov til og tro å håpe ikke skjer.

 

Du mener jeg ikke fortjener og kalle meg som nibarnsmamma fordi alle barna ikke bor fast hos meg.

Du mener jeg er en dårlig mor fordi jeg " gav " bort barna mine til fedre.

Det kan du få lov til og mene!

Du får aldri tatt vekk min status uansett hvor mye drit du prøver og komme med.

JEG ER EN NI BARNS MAMMA SELV OM NOEN AV MINE BARN BOR HOS FAR.

JEG TENKTE PÅ BARNAS BEHOV OG IKKE MINE, AV OG TIL MÅ MAN LEGGE EGOET OG FRYKTEN FOR OG MISTE PENGER TIL SIDE.

 

Du sitter og følger med på hvor mange følgere som slutter å følge meg,visst du trives med det så må du bare fortsette med det.

Jeg synes synd på deg og tenker det må være fælt og gå rundt å ikke ønske andre noe godt,jeg håper du finner roen og at du får det bra med deg selv 💞  

Hilsen en stolt mamma til ni, faktisk snart 10 !

nibarnsmamma

nibarnsmamma

38, Klepp

Jeg ble mamma til mitt 10 barn nå i mai 2017, skulle endret navn på bloggen men det går ikke og alternativet er og miste alle mine kjekke følgere noe jeg ikke ønsker så da blir det fortsatt denne bloggen der folk kjenner navnet. Her kan du følge min hverdag både på godt og vondt. Min hverdag er noe annerledes i forhold til andre sin og noen av mine barn bor hos sine fedre, ja jeg tenkte på barnas beste også <3 E-post karina.nett.kro@gmail.com

Photo of the Remarkables mountain range in Queenstown, New Zealand. Mammablogger-awards 2017

Kategorier

Arkiv

hits