De er utrolig herlige 💞

Jeg er så utrolig rik på kjærlighet til mine vakre barn som stadig vekk gir meg all den glede i verden man kunne ønske seg.

Ni fantastiske forskjellige individer som er totalt ulike på hver sine måter.

De fyller huset med glede og latter!

Jeg bare elsker og se utviklingen på hver og en, jeg beundrer dem når de leker og snakker å diskuterer.

Hver å en av dem har sine egne meninger, de kan være så til grader stae og egne.

Det er en god egenskap og ha med seg i livet.

De gir ikke opp noe før de faktisk får det til, de blir sinte og tårer kommer å snørra renner men likevel så fortsetter de med målene sine!

De kan til tider synes at jeg er den dummeste og strengeste mammaen men likevel så skjønner de hvorfor jeg har regler, setter grenser og forventer respekt fra dem.

Jeg elsker dem over alt på jord, jeg vil de skal være litt forberedt på hva som forventes av dem når de selv skal ut i denne store rare sprøe verden.

Allerede de gangene jeg fant ut jeg var gravid så var de elsket, jeg hadde ned telling til å få kunne se og holde dem å bare være der for dem.

Slik er det nå også, savnet etter dem er utrolig stort når de er hos pappaene sine, man teller dager og timer!

De begynner og bli store nå hele gjengen, de er mer med venner og er ute på noe hele tiden så plutselig har de ikke tid til deg, og da føler man seg plutselig ensom og mer sårbar for man vil ikke at de ska vokse så fort heller men man kan jo ikke stoppe dem.

Man må virkelig bare nyte tiden og klemme dem så ofte man kan, fortell dem hvor glad dere er i dem ofte uansett om de sier Mamma det holder nå vi vet det.

Vær der for dem, lytt til dem å aldri overse dem til fordel for andre ting.

Den beste gaven jeg har fått her i livet utenom selve livet er barna mine!

Ni barn som jeg selv har bært fram og født, for en velsignelse.

Hver smerte i kroppen etter disse svangerskapene og fødslene er det så verdt, galskap mener mange men nei det er ikke det, ikke for meg 💞

Dere kan kalle meg for hva dere vil men stoltheten over det jeg har fått til frem til nå skal ingen ta i fra meg.

Ingen har stått i de kampene jeg har hatt opp igjennom livet mitt, mange prøvde og ta i fra meg motet,håpet og verdigheten min men hver dag kjempet jeg videre og jeg har kommet langt å tenker og fortsette med det.

Jeg elsker livet, livet ga meg disse barna og mulighetene jeg har foran meg 💞

Ta vare på det gode dere har fått i livet og det dårlige å vonde kjemper vi i sammen mot.

EMPATI ....

Empati er en evne vi bør ha til og sette oss inn i andres situasjoner og forstå hva andre erfarer.

Vi er oppmerksomme på deres tanker og følelser med en deltakelse som gjør at de får større klarhet i sine egne tanker.

Empati setter oss i forbindelse med vår medmenneskelighet.

Den beskyttet oss mot fordommer, klandring og dømming- slike ting som splitter oss.

Med empati reflekterer vi over hvordan våre handlinger påvirker hverandre.

Den får oss til og søke rettferdighet for alle mennesker, også de vi er uenige med.

Empati bør inspirere oss til å være gavmilde og uselviske.

Empati skal knytte hjertene våres i sammen 💞

Lurer du på hva som gjør deg annerledes og rar?

Det er din styrke 💞

Jeg holder meg oppe...

Folk vil aldri helt forstå noe før det skjer med dem.

Jeg visste aldri hvor sterk jeg var før jeg måtte tilgi noen som ikke angret, og aksepterte en unnskyldning jeg aldri fikk.

Jo flere sjanser du gir noen, jo mindre respekt vil de begynne og få for deg. De vil begynne og ignorere standarder du har satt. Fordi de vet at en ny sjanse alltid vil bli gitt.

De er ikke redde for og miste deg, fordi de vet at uansett hva de gjør, vil du ikke forlate dem.

De blir avhengige av din tilgivelse.

Aldri la en person få føle seg komfortabel med og være respektløs ovenfor deg!

Så når jeg ser tilbake på mitt liv kan jeg se smerten jeg har lært og leve med, alle feil jeg har gjort og alle de tunge stundene jeg har hatt.

Når jeg ser i speilet, ser jeg hvor sterk jeg er blitt. Kunnskapen jeg tilegnet meg og hvor stolt jeg av den personen jeg er blitt 💞

Det er deilig og ha noe å glede seg til.

Jeg har mange tanker om dagen, det spinner så bare det og drømmer som jeg vil oppnå som plutselig kan virke umulige og få til.

Men jeg legger dem bort litt nå for jeg klarer ikke tanken på mer skuffelser.

Nå vil jeg fokusere på det som gir meg mye, gi meg selv påfyll av gode energier og glede meg til jeg får besøk av mennesker som betyr så utrolig mye for meg.

Jeg får snart besøk fra Østlandet , et søskenbarn som er mer som en søster for meg og hennes barn å ikke minst tanten min.

Jeg ser dem så sjeldent men vi prøver og få til og treffes i hvert fall en gang i året , jeg har ned telling på dager og føler meg som et lite barn.

En deilig følelse og ha, de kommer på søndag og skal være nesten i en uke.

Vi har det så morsomt i lag, vi har vel den dårligste humoren som noen kan tenke seg men hva gjør vel det når vi forstår hverandre og nyter hverandres selskap likevel.

Avstanden er så stor så når vi ser hverandre så lite som vi gjør så er det viktig og skape gode morsomme minner utav det.

Jeg skal jobbe alle dager utenom en dag når de er her, det kjenner jeg er litt dumt og ikke fordi jeg ikke vil jobbe men får liksom ikke nyte så mye av tiden med dem her men vi får det nok til likevel <3 

Dette gleder jeg meg virkelig til.

Det er som om tanker å bekymringer bare slipper taket når jeg tenker på at de skal komme.

Når man sliter seg ut på tanker og ting som man egentlig ikke burde så må jeg vel bare endre fokus og tenke på alt det gode man kan få til likevel ?

Man må vel slutte og ha for høye forhåpninger ?

Man må bli det som kalles for sjef for sitt eget liv <3

Tanker jeg har om dagene 🌸

Jeg savner venner og dele oppturer og nedturer med, jeg savner det og kunne være med noen som gjør meg glad.

Jeg savner det og ha en tilhørighet med noen!

Jeg er sliten av og kjenne meg ensom, jeg er sliten av og føle meg som en byrde for andre.

Jeg er sliten av og måtte prøve å trenge meg på!

Jeg blir trist når jeg blir avvist av andre, jeg blir trist av å bli lurt av mennesker som tror jeg ikke skjønner hva de driver med.

Jeg er lei av og bli tatt som en selvfølge, jeg er lei av enveiskjøring.

Jeg skjønner at mennesker har det travelt med jobb og familie, jeg er der selv også.

Men jeg er såret over og bli avist,

Jeg er såret over at jeg ikke blir invitert med på noe lenger.

Misforstå meg riktig, jeg er lykkelig med min familie og mine barn å arbeidskollegaer men trist av og mangle gode vennskap der jeg kan dele latter og gode stunder.

Rett og slett bare litt trist og lei 💞

Jeg kjenner på hvor viktig det er og ha sosiale omgivelser utenom hjem og barn også.

Jeg er egentlig en person med mye følelser, sosial og har masse kjærlighet og gi andre, kansje jeg bare ikke passer inn hos andre?

Ikke glem det ❤

Folk vet hva du heter men kjenner ikke historien din.

De har fått med seg hva du har gjort,men ikke hva du har vært igjennom.

Så ikke bry deg dersom noen har en negativ oppfatning av deg.

Det er ikke hva alle andre tenker som betyr mest,men hva du selv tenker om deg selv.

Noen ganger må du gjøre det som er best for deg og ditt liv og ikke hva som er best for alle andre

Ikke la andre påvirke dine valg.

La de snakke bak ryggen på deg.

Det sier mer om dem enn deg.

Ikke føl at du må forsvare deg selv hele tiden, fortid er fortid og nåtid er nå!

Lev hver dag, gi et smil til dem dem møter på for det ene smilet kan bety mye for det ene mennesket.

Vær deg selv!

Ha dine egne tanker, følelser og meninger.

Lytt til andres tanker og meninger men husk at du er SJEF for ditt eget liv og det kan ingen ta i fra deg 💞

I VÅRT HJEM.

I vårt hjem er vi ekte mennesker

Vi gjør feil

Vi tilgir

Vi gir hverandre 

En ny sjanse

Vi gir en klem

Vi har det gøy

Vi gråter

Vi trøster

Vi er glad i hverandre.

Vi er en familie som ikke er redd for og vise følelser, eller og dele tanker å bekymringer.

Vi kan bli sinte på hverandre og krangle men vi blir like fort venner igjen etterpå.

Vi er ikke opptatt av å ha alt det andre har, vi er opptatt av trygghet, kjærlighet og masse omsorg.

Vi trenger puste pauser og hente oss inn igjen etter slitsomme dager.

Vi er det man kaller for en god gammeldags familie som er for likestilling <3

Vi forventer ærlighet og samarbeid.

Vi ønsker at barna skal lære seg å jobbe for penger, vi ønsker at barna skal lære seg at man ikke alltid må ha betalt for å hjelpe til i hjemmet.

Vi er opptatt av at barn også skal få være barn, feile og lære.

Vi elsker liv og røre men, nyter også litt stillhet.

Vi er her for hverandre både på godt og vondt, da er livet godt og leve.

Slik er det og være i vårt hjem <3

 

Kjære bestemor 💞

2 år eg gått siden du gikk fra i oss, savnet etter deg er like stort i dag som det var den dagen jeg fikk den vonde telefonen om at du nå hadde sovnet stille inn med dine barn tilstede.

Jeg satt over 60 mil i fra deg og ville bare hoppe på et fly å komme meg bort til deg den dagen, jeg knakk i sammen og følte meg rådvill å alle jeg kunne lene meg på var allerede hos deg.

Jeg er så glad for at jeg tok med meg eldste jenta mi og reiste bort til deg før du kom så langt med denne sykdommen så tok ditt liv, selv om du var gammel så var du så frisk og klarte deg selv å bodde for deg selv hele tiden.

Når jeg var hos deg så var du deg selv men jeg så smerten du prøvde og skjule bak det fine smilet ditt, jeg så smerten i øynene dine.

Jeg ville ikke dra i fra deg for jeg visste innerst inne at det ville bli siste gang jeg så deg, det visste du også.

Jeg ville ikke gi slipp på den gode klemmen du gav meg, tårene rant nedover kinnet ditt og det samme hos meg.

Takk for alt du gav meg gjennom barndommen min og ellers gjennom livet mitt, vi kranglet så bystene fløy men likevel så var det du som var min klippe.

Jeg kommer aldri til og glemme alt du gjorde for meg, alle de hyggelige telefon samtalene som vi hadde.

Takk for at du var der for meg å passet på meg når jeg trengte det mest.

Håper du har det bra nå i sammen med de som du mistet så alt for tidlig selv, håper du er den som passer på meg nå også 💞

Jeg talte til deg i begravelsen, jeg klarte knapt og stå oppreist der jeg stod og tittet på kisten din.

Jeg var så sint og bitter for at de hadde tatt deg i fra oss men du sa selv at du var så sliten nå og ønsket og få gå videre.

Før tenkte jeg alltid at det var en egoistisk tanke men når jeg så deg så forstod jeg hvorfor.

Jeg elsker deg bestemor ❤

Jeg er så takknemlig for at onkel var den som holdt deg i handen når du tok dine siste åndedrag, en stor sterk og trygg hand for deg og holde i.

Håper virkelig jeg har arvet mye av dine gode gener likevel.

Gjør det som er best for deg og dine da vel!!

Nå må folk begynne og våkne å forstå at vi alle lever forskjellig og gjør ting forskjellig.

Tror dere ikke at det ble en diskusjon rundt dette med barn og barnehage?

Jo da.

Det var et par mennesker som lurte på hvor de minste mine var når jeg jobbet, så forklarte jeg at jeg har 1 i barnehage og ei som skal begynne nå i august.

Så bryter de ut : uff sånn var det sannelig ikke når vi hadde små barn, da måtte vi ta oss av de hjemme selv til skolestart,fantes ikke barnehage i den tid men ville nok valgt og gå hjemme for det om.

Folk bør ikke få barn visst de ikke kan være hjemme med dem selv.

Vel, hør her dere.

Maten kommer ikke på bordet av seg selv,heller ei klær og regninger betales av seg selv.

Så at dere valgte å gå hjemme er jo deres greie men jeg har valgt og jobbe så jeg får gitt barna mine det de trenger.

Jeg mener det er sunt for mine barn å være i barnehagen og leke med andre barn, jeg gjør det som er best for meg og mine barn.

Hvordan andre velger og gjøre det legger jeg meg ikke opp i!

Det viktigste her er vel at barna har det bra?

Noen mener det er for tidlig og sende dem i barnehage før de er 3 år, vel jeg tenker at vi er forskjellige og hvert barn har sine behov.

Mange sender barn tidlig i barnehage til og med før de er blitt året og det kan være av mange årsaker så hvordan kan andre mene hva som er best for hvert enkelt menneske?

Skal andre avgjøre hvordan vi skal leve?

Visst noen har mulighet til å gå hjemme med barn og mener det er det beste for dem så er jo det fint og ingen legger seg oppi det men velger man motsatt så blir man stemplet som dårlige foreldre?

Jeg er så drita lei av at alle skal blande seg oppi alt, pass på dere selv så passer vi på oss.

Fei for egen dør før du feier for andre sin dør.

Er det så vanskelig og vær enige om og være uenige?

Man er ikke mer perfekt om man velger å gå hjemme.

Man er ikke dårlige foreldre om man velger og sende barna i barnehage tidlig heller.

Gjør det som er best for dere 💞

Jeg skjønner det bare ikke !

Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte lar seg irritere av en blogger som er blitt en av topp bloggere, mange mener hun er mer omtalt enn terrorhandlingene som skjer rundt i denne verden. Hun er mye mye i media og får oppmerksomhet omtrent daglig, voksne mennesker lar seg provosere over at hun stod med et stativ på sykehuset og poserte for å se bra ut.

De irriterte seg over at media var opptatt av at hun var innlagt fordi hun hadde fått et virus eller en infeksjon i kroppen som faktisk lar seg kurere med medisinsk behandling

Hvorfor blar dere ikke videre bare videre i stedet for å gå inn  og lese artikkelen?

Det finnes mange mennesker i denne verden som er alvorlig syke og som kjemper en daglig for for og overleve, og det er ikke alle som får behandling for disse sykdommene for staten vil ikke bruke penger på medisiner for de mener de er for dyre eller ikke godt nok testet ut. Medisiner som blir brukt i andre land som faktisk har vist seg og fungere, mennesker som setter seg i gjeld og familier og venner som starter kronerulling for og hjelpe sine nærmeste så de kan få den medisinske behandlingen de trenger om det så kun er for og få lenger levetid.

Men likevel så opptar dette mennesket deres fulle oppmerksomhet, det er jo akkurat dette media ønsker.

De ønsker drama, diskusjoner kun for og få alle sin oppmerksomhet,

Hva med og endre fokuset deres, lese om andre ting visst dette ikke interesserer dere?

Det er noe alvorlig galt med denne verden, det er bare krig, hets, mobbing og hvordan skapes dette?

Er dette noe våre barn trenger?

De trenger da virkelig ikke og bli opplært til mobbing og bli noen nett troll.

Det hjelper heller ikke at voksne mennesker ikke klarer og beherske seg i diskusjoner og kommentar felter, la oss være enige om og være uenig, vi må da kunne beherske oss litt?

La oss heller ta vare på hverandre og stå sammen om det som faktisk kan bety noe for menneskene. 

La oss heller få opp øyene på staten og regjeringen slik at de kan begynne og innse realiteten og bruke sunn fornuft for og hjelpe verden og syke mennesker som virkelig trenger livsnødvendig behandling.

Bruk tiden og energien deres på noe som FAKTISK kan hjelpe verden.

Ikke kast det bort på ting som dere ikke bryr dere om, ikke lag problemer ut av noe som ikke trenger og blåses opp. Jeg skjønner at alle har forskjellige meninger og det har jeg også, det er så mye tragisk som skjer hver dag og det er bare elendighet i nyhetene om dagene.

Mennesker som blir ødelagt av og lese om all den elendigheten, man må ta tak i seg selv og avgjøre om en vil la seg påvirke av å gå inn på et nettsted eller en artikkel som egentlig bare gir ren irritasjon.

Man kan ikke sammenligne en blogger med terror, sykdommer eller andre ting.

Det er slik det er blitt, alt har hver sin kategori og det er nok kommet for og bli slik,

Det blir mye drama og sjalusi på topp bloggere som tjener seg rike for andre mener de ikke har et liv og de bør få seg en vanlig jobb, selv blogger jeg om mitt liv og min hverdag og det å være en Nibarnsmamma med forskjellige fedre til mine barn men jeg har da et liv likevel.

Jeg jobber utenom og tar meg av de som betyr noe for meg og som faktisk gir meg noe!

Jeg skygger unna artikler som er triste og handler om sykdommer som ikke gir meg noe mer enn angst for og kunne få dette selv.

Jeg har tatt et valg om å gjøre det slik, jeg vil heller kjempe for at vi mennesker skal kunne få det vi trenger for og kunne overleve. Eksperter hyler rundt i media om gjennombrudd på kreft vaksiner og diverse men likevel så skjer det ikke noe, det er noe vi bør fokusere på.

Kan vi ikke heller ta vare på hverandre? 

 

Til mine,dine og våre 💞

Jeg nyter hvert et sekund som jeg tilbringer med de fantastiske barna mine,de er så fulle av liv og finner på så mange sprell så man kan le seg skakk.

Men jeg nyter ikke bare tiden med mine biologiske barn men også med barna som jeg ikke har fått biologisk selv, jeg er så heldig og ha flere barn involvert i livet mitt.

Jeg bryr meg like mye om dem, jeg er like glad i dem som om de skulle være mine egne barn.

Vi har dem liksom bare på lånt tid for de vokser så alt for fort.

Det og ha mine,dine våre barn kan være utfordrende og av erfaring selv så kan man fort føle seg til side satt og ikke føle seg velkommen lenger og det er jo ikke greit å føle på slik.

Ikke alltid like lett og forklare dem at her er alle velkommen uansett, det er nok lett og kjenne på at vi er bare på besøk.

Her skal ingen kjenne på den følelsen for kjære barn, jeg er like glad i dere alle sammen enten dere tror det eller ei.

Ja jeg kan være streng,sur,trøtt og lei men jeg er like glad i dere alle sammen for det om.

Jeg kan sette regler og krav og det er kun fordi jeg bryr meg om dere og vil dere skal være forberedt til livet ute i den virkelige verden, en dag må dere gjøre alt selv.

Du må lage mat,rydde,vaske kler,brette kler,betale regninger og faktisk så må du jobbe for og få penger da de ikke kommer av seg selv!

Du må gjøre en innsats så husk det kjære barn, det er ikke for og være stygge med dere.

Det er kun for deres beste selv om det ikke føles slik der og da men,vent til dere er i min situasjon å er mamma med barn så skal dere få se hva jeg mener 💞

Å leve med noen som har angst!

Det er ikke lett og forstå noen som lever med angst og som fort kan defineres som hypokondere,man blir bedt om og skjerpe seg og bare tenke på noe annet!

Hadde det vært så lett for mennesker og gjøre det så hadde det jo vært fantastisk,men det er grusomt og miste kontrollen over følelser og miste kontrollen på kroppen sine reaksjoner.

Det er ingen god følelse og stadig tro man feiler noe,man kjenner mer etter på symptomer og de forverres kraftig når man tror det er en realitet.

Man kjemper mot tanker og følelser mens tårene presser på og man mister kontroll når hjernen overtar styringen.

Man blir nummen og det prikker i kroppen,man får hjertebank og hetetokter og skjelver av panikk.

Konsentrer seg om og prøve og roe ned,prøver og puste med magen.

Men noe vil overta kroppen og tankene fullstendig.

Man blir sliten av det og helt utslått,man sitter kansje alene og tør ikke og ringe noen for man vil ikke være til bry.

Høres sikkert sprøtt ut og ha det slik men.

Så holder man fatningen når man er i nærheten av andre mennesker,det er tøft for de som rammes og de som er nærmest og spesielt når de selv ikke opplever det sånn som de som går igjennom dette.

Jeg forstår det kan være vanskelige og forstå men hold ut med dem, for de trenger faktisk alt av støtte.

Det er ufattelig vondt og ikke ha noen og lene seg på.

Og leve med noen som har denne "sykdommen" er enkel sak.

Man prøver og gjøre det beste utav situasjonen.

Visst du synes det er vanskelig, hvordan tror du det er for den som står oppi det daglig?

Det eneste de vil er og leve og ha en normal hverdag som alle andre.

Vi takler livet på hver vår måte,det er så viktig og være her for hverandre 💞

Det er viktig for barna og treffe dem?

Det er så viktig at barna har kontakt med besteforeldrene sine, det er så viktig og ikke la besteforeldre miste kontakt med dem.

Det er så sunt for barna og få sove å være med dem på tur!

Ja det er det helt sikkert.

Men hva når besteforeldre ikke bryr seg om og tilbringe tid i sammen med dem for de er " ferdig " med barn da?

Hva med besteforeldre som prioriterer andre ting i stedet for og være med barnebarn?

Jeg skulle gitt mye for at mine barn hadde besteforeldre som tok kontakt med barna mine og inviterte dem på besøk eller overnatting!

Hva når det kun er enveis kjøring men besteforeldre slenger med leppa om at de ikke får treffe barna?

Det er som regel en grunn til at de kansje ikke får den kontakten med barnebarnene sine.

Dette kan fort bli et sårt tema for mange å jeg vil ikke gå i detaljer men jeg blir sykt irritert over folk som får hjelp og avlastning fra sine foreldre til barna sine når de prater stygt om dem etterpå!

Vær takknemlig for at dere har foreldre som ønsker og kan delta i barna deres, husk å takk dem for det hver gang.

De er ingen selvfølge i det hele tatt.

Jeg må faktisk ta et standpunkt.

Jeg har så mye i ilden om dagene så jeg kjenner jeg må ta et standpunkt og finne ut hva jeg nå ønsker og gjøre videre.

Jeg er en mamma, jeg jobber, blogger for to plasser og har begynt og skrive bok, jeg tenker og ta en ny utdannelse fra september av så nå er jeg der hvem-hva hvor?

Jeg brenner meg ut med alt jeg har på gang, jeg elsker å jobbe med mennesker og være i pleien og jeg elsker og skrive.

Men så er jeg også en mamma som skal fungere utenom alt dette, jeg tenker mye å sliter meg totalt ut bare på tanker!

Jeg føler meg litt fast låst og forvirret over hvilke valg jeg skal ta, jeg må jo fungere men vil ikke ta feil valg.

Så hvordan vet jeg om jeg tar de rette valgene?

Jeg kan ikke gå for alt jeg brenner for siden det er så mye og da er jeg jo like langt.

Pleien er et tungt yrke både fysisk og ikke minst psykisk.

Jeg beundrer mennesker som jobber med de sykeste pasientene, jeg beundrer hvor sterke de er og måten de håndterer det på.

Jeg er usikker på meg selv for jeg er et menneske med masse følelser og jeg knytter meg slik til de jeg jobber med så det blir så tøft når det plutselig snur.

Tidligere ønsket jeg og jobbe på akutt mottak eller i ambulanse tjenesten men ser nå uansett hvor mye jeg ønsker det så er det ikke noe for meg, jeg hadde ikke taklet det rett og slett. Noen er sterkere enn andre og takler det bra, jeg hadde nok sittet igjen med tenk om at visst det var meg eller mine!

Jeg sliter selv med helsen, jeg kan til tider få litt angst for selve livet. Jeg har født ni barn og føler kroppen min er som en 90 åring til tider så all ære til de eldre sier bare jeg <3

Jeg har blitt fortalt av spesialister at jeg bør vurdere et annet yrke, det var som og få et slag i ansiktet. Plutselig følte jeg at utdanningen jeg tok i voksen alder bare var bortkastet? 

Plutselig var jeg ikke der jeg ønsket og være?

Så skal man begynne  på ny og revurdere hva man skal gjøre videre, er man plutselig helt ubrukelig?

Drømmen jeg hadde blir plutselig ikke en realitet likevel?

Det kan være vanskelig og akseptere, da kjenner jeg at veien videre kan bli vanskelig men likevel så dukker det opp muligheter for meg.

Det vil koste meg og gjøre dette, men man må vel bare tenke fremover og fokusere på fremtiden når man fortsatt kan jobbe i nærmere 30 år til.

Så derfor må jeg ta et standpunkt.

Jeg har virkelig noe og kverne hodet mitt på akkurat som om det ikke var nok i fra før av.

Jeg kommer til og dele mine valg med dere <3

 

 

Man må ikke se bra ut hele tiden 😜

Hvor viktig er det og kunne se bra ut hele tiden når man er en mamma!

Hvor fin må man være for og bli akseptert?

Hvilken fortid bør man ikke ha?

Må man virkelig sminke seg med foundation, pudder og øyenskygge, eyeliner, øyenskygge, rouge, lipliner og leppestift bare en skal ut og handle?

Eller når man skal levere barna i barnehagen eller på skolen, shopping.

Jeg orker ikke og gå stiv pyntet på shopping, det er jo bare stress.

Hvorfor kan ingen bare tørre og vise verden at det er greit og bare ha håret i en dullt, joggeklær og joggesko å ha et morgen ansikt uten sminke.

Jeg bruker lite sminke generelt sett, og har lite kunnskap om det også så her blir det litt ekstra når jeg skal på vift, som selskap eller lignende men i hverdagen så tar jeg på meg litt mascara og kanskje dekker over den verste kvisen jeg fikk på grunn av sjokoladen jeg spiste dagen før, nei absolutt ikke sunt i det hele tatt men hva pokker er sunt i dag da?

Før så var jeg redd for og vær den stygge jenta blant de fine og brukte mye tid på badet og følte jeg hadde di styggeste klærne og de absolutt minste puppene, men med årene så har jeg lært meg og akseptere meg selv for den jeg er, orker ikke og bruke kreftene mine på og være en person jeg ikke er.

Og det er det jeg tror de fleste ønsker at man skal kunne gjøre, og de som hevder seg over det og skal være så mye mer perfekte enn andre er vel de som faktisk har større problemer kansje.

Man føler kansje man ikke hører hjemme noen plass for de andre ser bedre ut eller vil ikke ha deg med pågrunn av at du ikke kjører samme stil eller fordi andre ikke liker deg på grunn av fortiden din.

Det kan gjøre veldig vondt, snakker av erfaring og det tok meg mange mange år og komme meg ut av den sirkelen og jeg klarte det!

Jeg AKSEPTERTE meg selv, om jeg er den med flest VENNER nei det er jeg ikke..

Mista mange etter hvert som jeg ble mamma for det var ingen som mente at man hadde tid til og være med på ting når man har barn men jammen tok de feil.

På tide og slutte og måtte forsvare oss hele tiden og bare være oss selv 💞

Sanne ord 💞

"Tungen har ingen bein, men den kan knuse et hjerte. Så vær forsiktig med det du sier"

Leste dette sitatet på profilen til ei fantastisk dame jeg kjenner. Det er mye sant i de ordene der og det er nok ikke alltid vi tenker over det selv.

Man kan si så mye som virkelig kan knuse mennesker,når vi er sinte og leie oss eller når vi føler vi må gå i selvforsvar så kan mennesker bruke de styggeste ord mot hverandre,det kan faktisk bryte ned et menneske både psykisk og fysisk.

Mange ganger kan faktisk ord skade mer enn det og bli slått.

Ord vi sier uten og tenke oss om er roten til mye vondt her i verden.

Når jeg så dette sitatet så fikk det meg til og tenke på mange av mine opplevelser igjennom livet mitt.

En setning som jeg fikk høre eg gang var : Du er den værste personen som noen gang kom til jorden.

De ordene glemmer jeg ALDRI.

Tenk og si det til et barn?

Jeg har aldri følt meg så dum og ønsket meg langt vekk som den gangen disse ordene ble slengt til meg!

Noen hatet meg virkelig,jeg var rett og slett en belastning for noen da jeg var et barn.

Noen som virkelig ikke ville ha meg hos seg!

Jeg hadde ingen og lene meg til den gang heller for hvem kunne jeg stole på?

Jeg veier ordene mine nå før jeg sier noe til noen,jeg vet aldri hvor jeg har folk lenger.

Så tenk over hva dere sier til andre,alle har en sjel og følelser 💞

Vær mot andre slik som du ønsker de skal være mot deg,ha respekt for hverandres meninger.

Ingen er like og sånn er det bare!

Noen koser seg 🌸

Det er ikke mye som skal til for og glede de små,lille gutt hadde veldig lyst på egen produsert hjemme kino og med en stor eske var ikke det vanskelig å få til.

Pappa fikser det meste.

Selvsagt så måtte han jo få litt i koppen mens han skulle se film,så litt frost blanding gjorde susen.

Lille mor koser seg på sparkesykkel med litt Nugatti rester rundt munnen,er jo tross alt lørdag så da kan man kose seg litt 🌸

Mens andre liker og kose seg i bassenget og nyte varmen der.

Så selv med mange barn og hjemme ferie så kan vi jammen kose oss 💞

Man trenger virkelig og måtte reise for og gjør kjekke ting i sammen.

Om jeg tjener noe på min blogg?

Det er alltid spørsmål rundt dette med og tjene på blogg og hvem som ligger på topp 20, men er det viktig og ligge på topp?

Det skal jammen mye til for og havne på den topp listen i det hele tatt og så klart de som er på topp har drevet med dette i mange år, det vet hvordan man kan tjene på og sitte og skrive daglige innlegg, reklamere for andre og jeg personlig tror mange ønsker og komme på den topp listen der.

Det virker som om mange kjemper og henger ut hverandre for og nå toppen, de deler mye av privat livet sitt men knekkes av motgangen og det blir et evig styr. Kommentarer slettes med en gang det ikke går veien, for meg blir det rett og slett dumt for man må tåle kritikk og motgang å mange er ikke enige i alt man skriver sånn er det jo her i livet.

MEN det er lov og bruke hodet når man kommenterer på innlegg, man trenger ikke og bruke de styggeste ordene man kan komme på å selv om man er uenige med de som skriver så kan man jo faktisk bare skrive det heller enn og kalle dem for idioter!

Jeg skriver mye, legger ut daglige innlegg til og med et par til dagen også i perioder,jeg har alltid mye og skrive om men sannelig ikke alltid så mye som folk bryr seg om. Overskriftene er jo et lokke middel for og få folk til og lese det en skriver.

Jeg bryr meg ikke om og skape dramatiske overskrifter for og få mer lesere, jeg setter pris på at noen i det hele tatt gidder og lese det jeg skriver.

Jeg har som regel alltid mye på hjertet og jeg er opptatt av så mye rart så tror nok også folk til tider synes det kan bli kjedelig og lese men noe er vel nyttig for noen ikke sant?

Men bloggere skriver jo forskjellig og opplever forskjellige ting, nokså naturlig.

Alder på den som skriver har sikkert også noe å si for jeg er jo en del år eldre enn disse på topp listen, det gjør meg ingenting i det hele tatt!

Jeg følger selv noen som er mange år yngre enn meg for jeg synes noe av det de skriver er nyttige ting men det er ingen tvil om hvor forskjellige bloggere er da.

Så kommer vi til hva jeg tjente på bloggen min i 2015, jeg tjente hele 0 kroner, så nei tjener ikke noe på og sitte å skrive mange innlegg og dele mye av det som skjer i livet mitt.

 Jeg har faktisk valgt og bare skrive og meningen med det var og dele min historie med andre som sitter i min situasjon, for meg er det en form for terapi og skrive <3 

Jeg er ikke den perfekte bloggeren som har alt så perfekt rundt meg og ikke eier jeg mye heller men jeg VIL være en ærlig blogger som er rik på andre ting enn penger, jeg er rik på kjærlighet og vil gi omsorg til andre mennesker som sliter i hverdagen som også sitter å gjemmer seg fordi de sliter med en eller annen form for lidelse eller skam som de faktisk ikke trenger og gjemme seg i fra!

Så noe jeg lurer på er :

Hvordan ønsker du en blogger skal være?

Hva liker du og lese om?

Hva tiltrekker deg med og lese andre sine blogger?

 

Er det lov og være litt bitter?

Jeg er faktisk bitter over mye som har skjedd i livet mitt,jeg er bitter over ting som jeg har måttet gå igjennom i løpet av barndoms årene mine.

Jeg er bitter over og ikke ha fått oppleve mye av det samme som vennene mine fikk oppleve fra de var små og oppover.

Jeg er bitter over at jeg ikke sa i fra til de voksne med en gang mobbingen startet.

Jeg er bare så bitter, full av redsel etter alt jeg har gått igjennom.. Det er så mye som er vanskelig og snakke om!

Jeg er sint fordi jeg har måttet oppleve så mye løgn, bedrag og smerte.

Men jeg er takknemlig for hvert et barn jeg har fått, jeg er takknemlig for at jeg er (frisk) alt kan vel diskuteres men så godt som i hvert fall.

En ting er sikkert og det er at mine barn ALDRI skal få høre fra meg at de er mislykket på noen måte, for de er bare helt fantastiske selv om de er noen ramper inni mellom da, men barn er barn og de vokser til.

En ting er også sikkert og det er at jeg alltid skal PRØVE og være der for barna mine og gjøre så godt jeg kan for og delta på ting som har med barna og gjøre!

Jeg LOVER og elske dem og være til stede uansett hva de måtte gjøre eller gå igjennom ❤

Den forbaska sommerkroppen 😱😵

Man kan da være kraftig,ha henge mage og strekk merker selv om man spiser sunt og er i daglig aktivitet som trening eller gå turer.

Hva er greia med og stresse seg slank?

Stress er jo i hvert fall ikke bra for kroppen.

Det er mye som kan påvirke kroppen så gjør at man ikke får den perfekte sommer kroppen som alle bare må ha tydeligvis.

Det er så forbanna mye kroppspress så man kan jo bli sprø av mindre!

Sliter du med høyt stoffskifte så påvirker det,sliter du med lavt så påvirker det.

Det kan være sykdommer som gjør at man ikke får den flotte kroppen,så det hjelper ikke bare og si spis sunt og tren så ramler kiloene av.

For noen JA men ikke for alle.

Jeg driter i sommer kroppen,jeg har født ni barn,har strekkmerker,hengemage og ødelagte magemuskler som gjør at magen buler ekstra ut og man skulle jo nesten trodd jeg var gravid igjen men det er jeg ikke!

Noen liker damer som er streker,andre liker damer med former.

Det er heller ikke alle tynne som er glad for det og som sliter med å legge på seg så dette går nok begge veier!

Lev livet nå og ikke senere.

Tenk over hva du spiser men kos deg likevel,gå en tur på ca 20-30 minutter hver dag om det lar seg gjør.

Visst folk peker på deg,smil til dem det vil nok sette dem ut av spill.

Ingen liker og bli kalt for bolla eller stilken,alle sliter med noe og ikke alle vet hvem-hva-hvor.

Jeg er langt i fra tynn og prøver å spise sunt og er i aktivitet fra morgen til kveld men jeg sier bare, farvel sommerkropp og velkommen Karina kropp!!!

Å ja du er bare en sånn Assistent.

Når folk spør meg om hva jeg jobber med og jeg svarer at jeg er assistent og jobber med syke mennesker så blir jeg faktisk litt satt ut av svaret jeg får tilbake.

Å ja du er bare en assistent du ja!

Så du er blant de som ikke tok utdanning?

Eh,jo jeg tok faktisk helse og oppvekst riktig nok på voksenopplæring men hadde både skriftlig og muntlig eksamen som jeg bestod men man har ikke rett på lærlingplass når man tar voksenopplæring,da må man samle mest mulig praksis for og kunne ta fagbrevet.

Men selv om jeg (bare) er en assistent så er jo jobben min like viktig som de andre,jeg gjør vel en like god jobb som de som har tittelen sin på et skilt vel?

Det trengs assistenter også for og kunne få sånne plasser til og gå rundt!

Jeg er stolt av jobben jeg gjør,tittel eller ei.

Ha en fin dag folkens 💞

Livet er en reise ❤

Det er en reise vi går igjennom.

Vi vet ikke når den slutter man må bare nyte den mens man kan.

Nyt den så langt det lar seg gjøre.

Ha noen og lene deg til når ting blir vanskelig.

Pass på hvem du åpner deg til så ikke ting eskalerer og blir noe helt annet.

Velg dine venner med omhu.

Tør og feile og ikke vær perfekt.

Vi skal lære så ufattelig mye igjennom livet,vi skal feile og lære hele livet.

Man skal ikke ta noen for gitt da vi stadig er under utvikling,det er heller ikke greit og dømme ut i fra hendelser da ting kan bli bedre om man ønsker det.

Men man må ønske det selv!

Som barn gjør vi feil.

Som ungdom gjør vi feil.

Som voksen gjør man feil.

Som ektefelle gjør man feil og nokså sikker på at man også gjør feil som pensjonist.

Jeg har feilet mye opp igjennom og blir stadig minnet på feil jeg gjør eller har gjort.

Men spørsmålet er om man kan bli bedre?

JA det kan man og det er fordi vi stadig lærer noe nytt om hverandre.

Men man må ønske det.

Man kan ikke lure seg selv eller andre.

Vi har fått en gave her på jord og det kalles livet!

La oss ta vare på det og nyte det at vi faktisk er friske.

La oss gjøre det beste utav alle situasjoner.

La oss legge vekk hatet for det ødelegger kun oss selv..

Tenk over hvordan DU ønsker og leve og hvordan DU kan være med og bidra til at ting kan bli bra i alle slags situasjoner!!

Du vet barna er i...

Ikke vanskelig og se når barna er i feriemodus når de sitter på rekke og rad i sofaen med hver sin ipad og spiller så en sko tro øynene var i ferd med og ramle ut,kroppen beveger seg og lander litt sidelengs over sofaen og noen med bena oppover sofaen.

Ja det er virkelig et morsomt syn.

Så kommer ungdommen ut av rommet og sier,årh jeg hadde sovet enda lenger om det ikke var for den dumme telefonen som skulle ringe akkurat i dag når jeg hadde fri og kunne sove lenge.

Så kommer det fra tenåringene,skru av lyset jeg er så trøtt og ser helst at jeg får ro nå?

Eh vel vel barn..

Hvordan er det når vi foreldre ber dere barn om og ikke mase på oss når vi endelig har muligheten til og ligge litt utpå for de små barna faktisk sov litt lenger en dag,skjer jo ytterst sjelden da men likevel. Da blir tonen en annen og svarene jeg da får,du er mammaen vår og din plikt er og stå opp når vi våkner og det er din plikt og sørge for at vi ikke kjeder oss...

Ferie er deilig altså,slippe stress og kjøre både hit og dit med barn så man rekker møte eller jobb..

Sa jeg ferie?

Det vet jeg ikke hva er enda da jeg skal jobbe hele sommeren men det er jo deilig og ha turnus da for man får jo litt fritid med barna inni mellom.

Bading står alltid høyt på listen her,det var det første 3 åringen nevnte når jeg stod opp i dag.

Å der var du mamma kan jeg bade nå?

Var litt tidlig det kl 7 på morgenen og dessuten  så sover søskene dine,det gjør ingenting mamma jeg kan vekke dem det er lyst nå.

Hm jo lykke til gutten min,ta på deg beskyttelse utstyret sier bare jeg.

Tror han skjønte tegninga for da sa han at han ikke gadd likevel,de blir bare sure mamma...

Helt riktig.

Sparkesykkel er en slager her i huset,ja og da mener jeg inne i huset. En på 6 å en på 3 å ei lita på 17 mnd som raser rundt i stua på hver sin sparkesykkel,de skal tidlig krøkes disse små og det verste er jo at hun får det til også.

Jeg prøver så iherdig og gjemme disse sparke syklene men de har nok den sjette sans hele gjengen for til og med på de utenkelige plasser så klarer de og finne dem frem,og jeg står igjen som et spørsmåls tegn og tror jeg har vært smart men egentlig bare ufattelig dårlig til og gjemme ting nok en gang.

Livet er herlig og disse barna får meg så til og smile <3


 

Nei du har vel ikke råd til og reise på ferie med barna dine?

Det handler da virkelig ikke om at jeg ikke har råd til og reise på ferie med barna mine,det er faktisk bare slik at denne sommeren skal jeg jobbe. Jeg har begynt i ny jobb og etter å ha gått hjemme lenge uten lønn så trenger jeg faktisk og tjene meg noen kroner slik at vi kan kose oss på andre måter akkurat dette året. Jeg forstår ikke helt hva som er så galt med det,en annen ting var rett og slett logistikken med og få til ferie i sammen med barna samlet denne gangen.

Man trenger da virkelig ikke og måtte reise noen plass for at barna skal kose seg,dette viser bare igjen hvordan mennesker tenker. Jeg er mer opptatt av og få kvalitets tid i sammen med dem og det kan jeg da få her hjemme med dem også. Det er ikke synd på barna mine for de får ferie med fedrene sine også som de reiser med andre plasser hvert år.

Jeg velger og ta turer til parker med dem der de kan få være ute og bruke kroppen sin,hva er vel bedre enn frisk luft?

Så kan de kose seg her hjemme også i badebassenget vi har som det er 37 grader i,stort og godt og bading uansett vær er det her.

Det betyr ikke at selv om jeg har mange barn så har jeg ikke råd til og reise med dem,jeg er bare blant de som ikke ser det som en nødvendighet med og måtte reise til syden for at de skal føle de har ferie,jeg ønsker og skape minner med dem på en helt annen måte!

Det virker som om de fleste synes synd på barn som ikke får reise bort,de lider da virkelig ingen nød for det om.

Vi er forskjellige og prioriterer forskjellig,så dette året blir det rett og slett jobbing på meg med noen fri dager inni mellom og da er det barna som får min oppmerksomhet,da er det deres behov som skal fylles opp <3

Ikke alle som har fått med seg situasjonen min!!

Det er ikke alle som har fått med seg hele historien min,ikke så rart når jeg får nye lesere/følgere som sikkert prøver og forstå situasjonen min.

Jeg har ni barn med forskjellige fedre å alle ni bor ikke fast med meg.

I dag så bor det kun tre barn hos meg,jeg har samvær med alle ni annen hver helg pluss sommer ferier utenom og ellers når de måtte ønske og komme til meg!

Så når de ikke er hos meg så er de hos pappaene sine,og før jeg blir dømt så gav jeg dem ikke bort nei men valgte og la de få bo hos de andre partene fordi noen av dem ønsket det selv også fordi på et tidspunkt i livet mitt for mange år siden var jeg under press på leiemarked noe som resulterte i mye flytting og da ønsket jeg at tre av mine døtre skulle få bo der de allerede hadde tilhørighet.

Jeg valgte ut i fra deres behov der og da,det var ingen lett avgjørelse for jeg mista jo en stor del av livet mitt..Jeg var jo vant til og være rundt dem hele døgnet,jeg slet med det i mange år men ser nå hvilke fantastiske jenter de er blitt og ser at de har det bra og det er det som betyr mest for meg.

Det og ha annen hver uke var ikke en løsning heller da de endelig slo seg til ro så måtte de pakke tingene og reise hjem igjen,det gjør noe med barn. Ikke alle som takler og ha det sånn!

Jeg har fått høre at jeg mista omsorgen for dem og all slags men nei det gjorde jeg ikke og ikke var jeg truet til noe heller,utrolig hvilken historie mennesker kan sette i gang.

Jeg står for alle mine handlinger,alle mine avgjørelser og det vil jeg alltid gjøre. Ingen skal få ta fra meg mamma rollen selv om ikke alle mine barn bor hos meg.

Det er ikke mange som kjenner til min bakgrunn men de fleste som kjenner meg vet at jeg elsker barna mine høyere enn livet mitt og at jeg alltid vil gjøre det som er best for dem!

Barn skal ikke være sendebud!!

Jeg synes det er synd når barn blir noen kasteballer og sendebud for andre.

Det kan være vanskelig nok for barn og ha skilte foreldre.

Pappa sier ditt og mamma sier datt?

Vel,er det rart at barna blir stressa og fortvila,i noen tilfeller utagerende også.

Nei det er det ikke,folk tenker ikke over situasjonen og hvordan det kan påvirke barn i det daglige.

Hvor blir det av samarbeid og fokus på barnas beste?

Hvordan er det for barna når nye partnere kommer inn i livet og har sine meninger?

Forskjells behandlinger av den enkelte,vet hvordan den følelsen er da jeg selv stod midt oppi det som liten.

Når voksne mennesker står og snakker stygt om den andre part eller familie foran barnet/barna..

Når barnet ikke føler seg velkommen?

Er det til barnas beste?

Nei,det er helt greit og ikke like hverandre men hold nå en fin tone ovenfor barna og skjerm di for uenigheter!

Fortell aldri til et barn at di ikke kan få lov til og bo hos den andre part med mindre det er ALVORLIGE grunner til og ikke gjør det.

Det er heller ikke greit og nekte barna og komme til den andre part ved behov for det,noen barn er slik at enkelte ting vil man kansje ikke snakke med pappa eller mamma om. La barna være med og avgjøre ting som er med på og påvirke hverdagen deres.

Skulle jo nesten tro at voksne mennesker klarte og skille mellom rett og galt å sette egoistiske handlinger til side.

Prat mer med barna og hør mer på hva di ønsker,ikke tving dem til noe di ikke ønsker visst det går utover trivsel og trygghet.

En lærer fort om barn mener noe eller ikke,man lærer seg og tolke kropps språket,barn er ærlige og avslører seg nokså lett på NOEN områder. Man merker jo på barn om det er noe galt eller ikke.

Jeg kan ikke fordra når noen går bak ryggen på meg,først så lover de at ting skal bli bedre også er det bare tomme løfter som igjen går utover barn!

Vel,jeg har lært meg og avsløre den type folk og ikke minst når de er overflatisk hyggelige,lett og avsløre folk på den måten også.

Det er lov til og bruke hodet,jeg lærte av mine feil og vet andre også kan det!

Barna er første prioritert!

La barn være barn 💞

Derfor valgte jeg og blogge!

Her om dagen så fikk jeg spørsmål fra ei som lurte på hvorfor jeg hadde valgt og blogge om meg og mitt liv.

Grunnen til at jeg valgte dette er fordi jeg ønsker og formidle til andre i min situasjon at det er greit med barn med forskjellige fedre, og fordi at det faktisk ikke er synd på barna fordi de er mange og de koser seg i sammen og er noen forskjellige fantastiske individer som kommer til og bli noen flotte mennesker, kanskje ingen ønske situasjon men slik ble det for meg og jeg prøver og gjør det beste ut av det.

Alle har ikke vært like heldige.

Det gjør ikke oss/meg til et dårligere menneske for det om, det bare sier litt om hva jeg har gått igjennom.

Det er jo en grunn til at ting er blitt som det er men av hensyn til andre så vil jeg jo ikke utdype dette for offentligheten✨

Så handler det litt om at livet ikke er perfekt for alle, livet er ikke bare en dans på røde roser.

Det er en kamp til tider som alltid blir skyvet under stolen og hvorfor skal det måtte skje?

Nei det er på tide og våkne opp og innse at andre kan gjør det like bra.

Jeg er ikke feilfri, men jammen har jeg lært av mine feil.

Har faktisk og mista (venner ) på facebook etter at jeg starta med blogging om livet mitt og det syns jeg jo er leit, men var vel de som ikke ønsket og kjenne meg plutselig!

Kjenner det er sårt, men tenker jeg fortjener bedre likevel.

nibarnsmamma

nibarnsmamma

38, Klepp

Jeg ble mamma til mitt 10 barn nå i mai 2017, skulle endret navn på bloggen men det går ikke og alternativet er og miste alle mine kjekke følgere noe jeg ikke ønsker så da blir det fortsatt denne bloggen der folk kjenner navnet. Her kan du følge min hverdag både på godt og vondt. Min hverdag er noe annerledes i forhold til andre sin og noen av mine barn bor hos sine fedre, ja jeg tenkte på barnas beste også <3 E-post karina.nett.kro@gmail.com

Photo of the Remarkables mountain range in Queenstown, New Zealand. Mammablogger-awards 2017

Kategorier

Arkiv

hits