Til deg som er så mye bedre enn meg!

Til deg som lurte på hvorfor jeg blogger om meg selv og min hverdag, du som lurte på om jeg hadde noe mellom ørene!

Du som tydeligvis er så perfekt og har det perfekte liv, du som mener jeg er en h....

Du som mente at jeg ikke var verdt en dritt eller omtale i det hele tatt, hvorfor er du mer verdt enn meg?

Hvorfor mener du at du er mer perfekt enn meg?

Fordi at du har det så stabilt bak din fasade?

Er det virkelig det?

Følte du at du hadde rett til og svartmale meg og mitt liv?

Du trenger ikke å like meg.

Men hvordan kan du dømme andre uten og kjenne folk eller historier?

Er det basert på rykter?

Da skal jeg fortelle deg dette...

Jeg er like mye verdt som deg selv om mitt liv er annerledes enn ditt, selv om jeg sikkert ikke har alt det du har!

Vet du hva jeg har?

Jeg har tanker, følelser, masse kjærlighet til mine

Jeg har klart meg selv omtrent siden jeg var 17 år!

Du aner ikke hva jeg har vært igjennom.

Du aner ikke hvordan jeg har bygget meg opp igjen etter dem eller det som har prøvd og knekke meg flere ganger, det har nemlig gjort meg sterkere!

Og du skal i hvert fall ikke få knekke meg og mine drømmer, heller ikke få lov til og ødelegge bloggingen min og de som ønsker og følge meg, de følger meg

Og de som ikker liker meg eller bloggingen min de må jo bare la vær og lese den.

Det er det som er så fint,det er jo valgfritt.

Jeg er meg og kommer ikke til og bli en annen person enn den jeg er, prøv aldri å få meg til og bli en person som du ønsker jeg skal være..

Det er en utfordring💞

Vi feiler og lærer hele tiden.

Vi bekymrer oss stadig vekk,vi opplever glede og fortvilelse.

Heldigvis mest glede da...så vokser de til og skal ut på ferden i livet alene og hva skjer da?

Jo da bekymrer vi oss enda mere,det er da vi liksom skal måtte gi litt slipp på dem,hvem-hva-hvor begynner og komme strømmende!

Har de kommet seg på jobb,har de kommet seg hjem også videre,de skal slippes ut av rede men hva når mamma ikke er klar da?

Frøken hønemor liksom!

Barna gleder seg til og endelig få litt mer privat liv.de er lei av regler og husarbeid for luse lønn...

De er nå fine også da,jeg sliter med og måtte gi slipp på dem. Vi mister plutselig hele kontrollen på dem,de må jo ut i denne verden og prøve seg selvsagt.

Men en mamma tenker alltid likevel.

Det er jo en 24 timers jobb rett og slett..

Det er en krevende,men en fantastisk jobb og man har lov til og bli sliten for en mamma er jo bare et menneske hun også!

Ikke alle skjønner det,man skal liksom ikke klage sies det!

Barna kommer først hele tiden!

Hvor ofte tar dere vare på dere selv,bare gjør noe alene eller og ta ein tur på kino?

Være barnslig?

Det er alltid noen som vil mene noe,alltid noen som ska være bedre enn andre!

Det kommer tider der man føler seg ubrukelig og frustrert..

Vi skal jo tross alt få disse vakkre individende fram i verden,være deres trygge å stabile rede fram til di er klar for og møte verden alene!!

Jeg prøver alltid og gjøre det rette for barna mine,ikke alltid di forstår det og reaksjoner som sinne og tårer vil forekomme både hos meg og barna,men innerst inne så vet man at en dag vil barna forstå hvorfor vi gjorde som vi gjorde

( Håper Jeg )

Alt det rare folk kan komme på og si til meg!!

Tenk på alle mulighetene du mista med og få så mange barn,du har jo mistet muligheter med reising og studering ja rett og slett det og leve livet..

Men har jeg egentlig mista muligheter selv om jeg fikk mange barn?

Er det noen stor forskjell på om man har 1 eller 9 barn?

Vel..

Ja jeg har vel mistet en del muligheter i forbindelse med det og bare vær meg og kun ha meg selv og tenke på men barna er jo livet mitt...

Jeg hadde vært en rastløs sjel visst jeg ikke hadde hatt barn.

Jeg var bare 19 da jeg fikk mitt første barn men hadde nå likevel muligheter til og reise og har det nå også selv om jeg har mange barn..

Kansje litt vanskeligere med tanke på at jeg trenger en buss da men,haha. Men vi får det til når vi planlegger det.

Jeg har vært dårlig til å tenke på meg selv og bruke tid på meg selv eller venner, men sånn blir det når man har andre og ta vare på i første omgang.

Men jeg fikk nå tatt voksenopplæring i helse og oppvekst mens jeg hadde 8 barn, og selv om jeg skulle ønske ting var annerledes, så ville jeg ALDRI vært uten di 9 flotte barna mine som har gitt meg den største gaven i verden, nemlig det og være mamma.

Man skal jo ta vare på seg selv også, selv om man har barn,men alt til sin tid.

Så tenker det er lurt og sette av litt tid til og kunne gjøre noe alene,med partner eller med venner også.

Så nei jeg føler ikke at jeg har mistet mye av livet mitt,det ble bare noe annerledes og det er helt greit for meg.

Det er så mye jeg heller kan gjøre når barna mine blir større i steden for 💞

Jeg har så mye og glede meg over ig for meg er kvalitetstid i sammen med familien min det viktigste og tro drt eller ei men man kan faktisk studere også med barn.

Alt handler om prioriteringer.

Det var ikke mange som hadde tro på at jeg skulle klare meg!

Når man snakker om og bli dømt.

Det var ikke mange som trodde jeg skulle klare og stå på egne ben med mange barn alene,de hadde ikke tro på at jeg skulle klare og forsørge dem eller og gi dem en oppvekst som kunne trygge dem.

De så på meg som et billig ludder som kun fikk barn så jeg kunne leve på nav og staten. Takk for tilliten folkens,og for at dere mente det var min feil at mine forhold stadig vekk gikk i stykker,det er virkelig bra at man liksom ikke må være to for og få ting til og fungere.

De fleste visste hvorfor det ble brudd men,de mente jeg bare burde godta det som skjedde,bite det i meg og bli behandla som en dritt og stadig vekk bli lurt.

Stå og høre på hvor udugelig jeg var,at jeg ikke fortjente og være meg eller og kunne få ta en utdanning eller jobb for det passet ikke inn i bildet deres. Jeg skulle bare være hjemme på kjøkkenet og gjøre som de gjorde i gamle dager mens andre var ute på livet og kunne drive med hobbyer.

Ja for det hadde jo virkelig vært et bra liv for meg og mine barn..

Og leve et liv basert på løgn, anklagelser og utilgivelig omstendigheter,på seg selv kjenner man andre er det ikke litt slik?

Nei det livet ønsket jeg ikke og leve,og mine barn fortjente bedre enn som så,de fortjente og føle seg trygge og verdt noe.

At mennesker kan være så egoistiske og prøve og ødelegge andre for og hevde seg selv er helt uforståelig for meg!

Resultatet ble at jeg måtte flytte mye pågrunn av press i leiemarkedet,det var jo ikke gunstig for barna mine og nettopp derfor så valgte jeg det litt annerledes for noen av barna mine i den tiden,jeg hadde allerede barn med forskjellige fedre.

Jeg fikk ikke lån til og kjøpe meg noe selv da jeg ikke hadde egenkapital og heller ingen som kunne hjelpe meg med og få det,jeg er vant til og måtte klare meg selv noe jeg gjorde allerede som 17 åring,men jeg klarte meg og barna mine led ingen nød sjøl om om andre håpet at jeg skulle knekke sammen.

De lette etter ting og ta meg på hele tiden,men det gikk ikke veien for dem,de fikk ingen støtte fra andre for noen så faktisk hva hoved fokuset mitt var.. Nemlig barna mine!   

Jeg la ut annonse på finn om at jeg trengte en ny plass og bo,at det måtte være langtid slik at mine barn og jeg skulle få slå oss til ro,at jeg ikke orket mer press på markedet med priser,så kom mailen om et hus som jeg og barna likte kjempe godt..En eiendomsmegler med et hjerte av gull,endelig så jeg lyst på fremtiden,da startet livet mitt på ny. Det var en befrielse men til og med da var folk negative,for nå begynte ting og ordne seg for meg,jeg fikk meg jobb og ting begynte virkelig og falle på plass.

Jeg hadde 7 barn annen hver helg den gang,det plaget folk at jeg hadde klart og få det til,at jeg klarte meg økonomisk,hadde bil og alt annet vi trengte for og leve og dette uten å måtte leve på nav!

Stadig vekk måtte noen prøve og stappe kjepper i hjulene for meg.

Når jeg hadde selv hadde barne fri annen hver helg så likte jeg og vær hjemme og slappe av,vaske huset og andre ting ja rett og slett gjøre det koselig til barna mine kom hjem igjen! De gangene jeg var ute og prøvde og være sosial måtte folk blande seg oppi,tenk om jeg levde livet litt.

Jeg valgte og ikke la det gå innpå meg,i hvert fall prøve. Jeg satt alene stort sett hver dag på kveldene når barna var i seng,jeg prøvde og være flink til og ta vare på vennene mine når jeg hadde tid og mulighet men følte det ble enveis så jeg gav opp til slutt og trakk meg vekk,ble bare lei og sliten av det.

Så i stedet valgte jeg og bruke energien min på gode ting og startet men nok en ny dagbok,der får jeg utløp for mine tanker og følelser. Noen kvelder ble jo men ensomme enn andre men kom litt ann på dags formen også da.

Men jeg har klart meg godt selv om jeg har hatt mye motgang og mange sår som fortsatt må leges,jeg ga aldri opp selv om jeg noen ganger hadde lyst,barna mine er det beste som har hendt meg noen gang.

De gir meg påfyll og energi,de lyser opp hverdagen min,de får meg til og smile å ja av og til blir det noen tårer også.

Så til dere som ikke hadde tro på meg.

Dere tok virkelig feil,all den smerten dere lot meg gå igjennom gjorde meg bare sterkere så takk for det.

Jeg har lært meg og håndtere livet harde skole bedre nå.

Jeg kommer sikkert til og falle av og til å feile men dere skal ALDRI få se meg gi opp!

I dag lever jeg et annet liv og har nå ni barn,jeg har utfordringer og logistikker som skal fungere,det er en kabal og få til men jeg lever og barna mine har det bra..Jeg har jobb og klarer meg,barna har tak over hodet og mat på bordet,de har mennesker rundt seg som virkelig elsker dem og gir de kjærlighet.

Jeg har ikke alle boende hos meg,de kommer annen hver helg og de trives med det.

 

 

 

Man har vel litt vett eller?

Alle med litt vett mellom ørene vet vel at man ikke reiser på ferie med barn for og drikke seg fra sans og samling?

Når man reiser på familie tur så er det vel for og slappe av og kose seg med barna sine å ikke den fordømte vin flaska eller øl boksen..

Da tar vi heller fram lit brus og snacks i steden for og koser oss med det og gjerne noe brett spill,badminton eller krokket foreksempel.

Jeg liker ikke at noen skal sitte rundt mine barn og drikke alkohol i det hele tatt,jeg får høre at jeg er helt nazi på det området der.

Jeg liker det bare ikke,det hører ikke hjemme sammen med barn!

Og ja jeg har fått høre mange ganger at barn ikke tar skade av og se voksne ta seg litt øl eller vin,men med tanke på hva jeg selv så opp igjennom oppveksten så er det ikke er tema her en gang!

For andre er dette helt normalt og jeg tenker at vi er forskjellig og har vokst opp under forskjellige forhold så da må man nesten bare respektere det!

Vil jeg ha meg et glass vin eller en øl så er det når barne ikke er i samme hus som meg.

Men når det er sagt så er det ikke bare foreldre som drikker rundt barn,det gjelder besteforeldre og venner som også har slått seg i sammen med andre familier på tur og hva når de durer på med alkohol rundt bordet for de har ( ikke ) barn med seg,burde de ikke tenke på de barna som er med likevel?

Eller skal vi måtte ta hensyn til at de ønsker og drikke?

Da burde de vel heller tatt seg en ferie på egenhand eller hva syns dere?

Er man på familietur så er man det,bort med alkohol og skap heller gode barndoms minner for barna 💞

Folk klager på røyk sneiper på stranda?

Tok med meg barna på stemmen i dag der det har blitt badestrand å lekepark for barna.

Utrolig flott plass men jammen var det trist og se på alle snus posene som folk bare har spyttet eller slengt rundt!

Dette er utrolig farlig for barn og stappe i munnen,det er barn som faktisk har dødd av dette.

Hvorfor kaster man slik rundt på strender der det er små barn som faktisk også har en rett til og være?

Barn kan ikke lenger springe rundt og kose seg uten at vi voksne søm farer dem hele tiden.

Min 3 åring å jente på 16 mnd liker og springe rundt og kose seg men det var ikke kjekt i dag da vi måtte omtrent bære dem rundt for og unngå dette!

Før klaget folk på røyk sneiper som lå strødd rundt men folkens dette er jo ikke noe bedre i det hele tatt.

De store unngikk dette da de vet hvor farlig det er så de koset seg og badet,så likevel var det flott der :-)

Så vær så snill og kast slike ting der det er søppel bøtter eller stapp det oppi snus boksen igjen.

Vi har ingen og miste og på stranda vil vi kose oss alle i sammen vel?

Mitt første barn 🌸

Kan ikke beskrive hvor stolt jeg er av denne flotte jenta mi som nå er 18 år.

Hvor ble alle årene av?

Du er like vakker nå som du var den dagen du ble født.

Du skulle kommet i begynnelsen av juni 1998 men nei da den nye kjolen og skoene som jeg kjøpte et par dager før 17 mai de fikk jeg aldri brukt for du fikk det plutselig travelt med og komme.

Den som lå i fødsel midt under saluttene på 17 mai det var meg,du skremte liv skiten av meg når du kom ut,det var helt stille og du var blå lilla.Jeg var livredd for og miste deg,vi ble sendt til stavanger universitets sykehus der du ble tatt godt vare på,du kom deg sakte men sikkert.

Du fikk en hard start på livet men du kjempet,du blir feiret av hele Norge hvert år.

Alt du har gitt meg igjennom livet frem til nå kan ikke beskrives,du har alltid vært ei mamma jente som har fot følgt meg over alt.

Du er min første fødte og nå er du blitt voksen og bekymringer vil jeg vel alltid ha uansett hvor gammel du er!

Du begynner i lære til høsten,2 år foran deg og du gleder deg til spennende år.

Jeg er så ufattelig glad i deg,du har er hjerte av gull og fortjener kun det beste i denne verden.

Du vil møte oppturer og nedturer,å heldig er den gutten som en dag får deg.

Glad i deg jenta mi ❤

Mitt barn ble mobbet!

Hva er greia med at barn mobber barn?

Hvor lærer barna det?

Jeg har barn som ble mobbet lenge,det var grusomt og få høre hva hun gikk igjennom på skolen og hvordan det var for henne og ikke føle seg hørt.

Hun ble kalt for stygg,ekkel og løgner.

Hun ble truet med at de skulle banke henne på vei hjem fra skolen,de ringte og terroriserte henne på telefonen.

De satte venninner opp i mot henne!

De lagte Instagram kontoer og ga seg ut for og være henne.

Hun ringte meg daglig og gren å var redd for at de skulle ta henne,hun ble spyttet etter og de ødela skolesekken hennes.

En av lærerne følgte henne hjem på det verste.

Så skulle de ta tak i dette og det ble lovet gull og grønne skoger og der varte kansje et par uker så ble det verre.

Hun startet med samtaler hos helsesøster å ble blekere og sov ikke pågrunn av trusler om at de skulle sette fyr på huset.

Så skjedde det lite,jeg tok kontakt med Rektor og ba dem om og gjøre noe snarest.

Så sier hun: har det ikke roet seg?

Nei tvert i mot..

Se til og fiks det nå!

Gikk ikke lange stunden så var de vekke fra skolen og startet en annen plass..

Foreldrene va naive og mente at deres barn ikke drev med sånt men sannheten kom frem så vær obs på barna deres.

Merker du endringer på barnet så ta affære og finn ut årsaken til det før det går for langt.

Vi har ingen og miste å visst barna ikke føler seg trygge på at voksne tror dem?

Hvordan skal de da kunne stole på noen i det hele tatt.

Mobbing er ikke greit og jo til og med englebarnet ditt kan vær årsaken til det!!!

Det er faktisk vanskelig også..

Jeg må helt ærlig innrømme at det er vanskelig og være mamma til barn med forskjellige fedre.

Jeg får jo ikke sett dem så ofte som jeg skulle ønsket.

Samværet blir liksom spredt litt utover og noen kan det gå litt lenger tid mellom før jeg får sett.

Det er den vanskeligste delen synes jeg.

Man kan plutselig føle seg litt mislykket som mamma også,nettopp fordi man egentlig ikke ønsket og havne i denne situasjonen.

Av og til så tenker jeg på hva barna tenker oppi alt dette.

Er de skuffet over meg.

Føler de at jeg ikke bryr meg så mye om dem når ting ble som det skulle?

Tok jeg de rette valgene?

Dette gnager natte søvnen min mye.

Jeg vet jo innerst inne at jeg tok rette valg men ikke alle er like store til og forstå.

En dag vil de skjønne det.

Samarbeidet er ikke lett med alle da vi har forskjellige holdninger til hva som er viktig for barn.

Også er det jo ikke bare jeg som har barn med andre heller,noen av fedrene til mine barn har jo også flere.

Der kræsjer samværet med meg litt,det går jo utover både meg og barnet.

Bør ikke barnet få treffe sin mor eller far visst det var omvendt selv om helgene ble endret plutselig?

Er ikke både mor og far ansvarlig for og få det til?

Jeg har så og si alle mine barn på samme helg utenom et barn,nettopp pågrunn av andre søsken.

Jeg jobber de helgene jeg ikke har barna,da er det kun de to minste her som jeg har men min mann.

De ser jeg jo hver dag,det føles ikke riktig og måtte sitte slik som dette.

Når jeg skal ha samvær med mine barn så ønsker jeg jo og være hjemme med dem selv,det er jo meg de skal ha kvalitets tid sammen med.

Klart det er viktig og få treffe søsken men likevel.

Så det er ikke alltid lett med den logistikken.

Jeg prøver stadig med nye ideer men det lar seg jo ikke gjøre da jeg jobber i ukedager og barnet skal på skole en annen plass som det tar litt tid og komme til.

Jeg føler meg lurt,når jeg tok det siste valget.

Jeg er alt for naiv og god troende.

Men man lærer av sine feil,man må også lære og møtes på midten for barna sin del.

Det er det som er så trist for det er de som blir skade lidende hele tiden.

Det var ikke slik jeg ønsket det.

Derfor er det vondt og bli dømt for mine valg,for det er ingen som kjenner til historiene som ligger bak dette.

Ingen har stått i mine sko og gått igjennom de kampene jeg har måttet gå igjennom.

De har kun hørt historier,men de har faktisk ikke levd mitt liv eller følt på det som ligger i mitt hjerte <3

 

 

Tenker du på de som ikke kan få barn?

Jeg fikk et spørsmål her om dagen.

Jeg ble litt satt ut av det egentlig,det er ikke et spørsmål jeg hadde kunnet komme på og stille andre.

Tenk du har fått ni barn,du har vært så heldig og få bære dem frem selv.

Tenker du noen gang på de som ikke klarer og få barn når du sitter her med ni stk?

Tenker du ikke at det er urettferdig?

Ja klart jeg har tenkt over hvor heldig jeg har vært som har fått ni friske barn og jeg vet det er mange som sliter med og få barn.

Men er det min feil?

Jeg kan vel ærlig talt ikke noe for det?

Kjente det stakk dypt i meg faktisk og følte meg så elendig på andre sine vegne.

Hva mener de jeg kan gjøre med det?

Jeg har venninner som har prøvd og få barn i mange år uten og få det til,å hver gang jeg har blitt det så har jeg grua meg skikkelig til og fortelle dem det nettopp fordi jeg vet hvordan de slet med og få det til.

De planla og få barn kansje mens jeg bare ble det.

Hadde jeg kunnet hjelpe dem så hadde jeg gjort det men var liksom ikke så mye jeg kunne bidra med det utenom og være der for dem.

Nei livet er ikke alltid rettferdig det er jeg enig i men belast nå ikke meg med det.

Jeg har gått igjennom ting som andre ikke kan forestille seg og jeg kan da vel ikke klandre andre for det sjøl om jeg syntes det var urettferdig?

Jeg synes dette ikke var rettferdig mot meg,jeg la det på meg en stund men jeg kan faktisk ikke ta på meg det ansvaret der.

Man kan jo aldri forutse hvordan ting blir.

Da hadde jo mange av mine valg vært annerledes.

Det er mye med livet som ikke er rettferdig men,vi kan virkelig ikke få andre til og føle seg dum for det.

Livet er vanskelig og forstå seg på.

Hadde jeg vært i den situasjonen at jeg ikke kunne få barn så hadde nok jeg også vært sint på verden og følt det urettferdig.

Hadde nok også leita etter alternativer men forstår at det og adoptere aldri ville blitt det samme som og føde sitt eget barn.

Det skal jo liksom være naturlig for kvinner og kunne gjøre det.

Vi er jo laget for det.

Så jo jeg tenker på det og føler med dem og skulle ønske jeg kunne hjulpet alle mennesker men det lar seg jo bare ikke gjøre.

 

Barn som er vant til....

Barn som er vant til spydigheter,

Lærer og bli usikre,

Barn som er vant til kritikk,

Lærer og fordømme.

Barn som er vant til mistillit,

Lærer og fare med fusk,

Barn som er vant med motvilje,

Lærer og hate.

Barn som er vant til hengivenhet,

Lærer og bli glad i hverandre,

Barn som er vant til oppmuntring,

Lærer å vise tillit.

Barn som er vant til ærlighet,

Lærer og skille mellom sannhet og løgn,

Barn som er vant til ros,

Lærer å gjøre det mot andre.

Barn som er vant til hjelpsomhet,

Lærer å vise omtanke,

Barn som er vant til lesning,

Lærer og tenke.

Barn som er vant til tålmodighet,

Lærer å vise forståelse,

Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet.

Barn som er vant til respekt,

Lærer og respektere andre,

Barn som får lov til og feile,

Lærer å ikke gi opp.

Barn er fantastiske 💞

Som blogger deler man mye men ikke alt 🌸

Noen lurer på hvorfor jeg bare skriver om noen av mine barn.

Veldig enkelt da jeg respekterer at ikke alle mine barn ønsker og bli nevnt i bloggen min og det tar jeg jo hensyn til.

Barna mine synes det er kjekt når jeg skriver om dem og de syns det er bra at jeg har funnet meg en hobby som kan hjelpe meg i min hverdag så jeg har full støtte fra dem.

Det er flere jeg ikke nevner i bloggen min,det er faktisk ikke alt som egner seg på trykk og noen sperrer må man da ha!

Bloggere er forskjellige og noen deler kansje mer enn de hadde trengt,ser også mennesker som blir hengt ut på en veldig dårlig måte.

Mennesker som kansje har hjulpet dem opp og ner i mente også får de litt motgang og svikter sine nærmeste,for min del blir det helt feil.

Hvordan kan man rose noen så opp i skyene for også snakke så negativt om dem etterpå?

Da blir det ikke tatt mye hensyn til deres følelser og de får jo ikke en gang muligheten til og forsvare seg?

Jeg synes ikke det blir rett.

Men som jeg sier så er vi forskjellige.

Vi har jo også de som skriver og gjør hva som helst for og komme i media og dette mye pågrunn av at at de faktisk lever av bloggen sin.

Mange av dem blir dømt for dette og kalt for pr kåte men jeg tenker som så at det er jo faktisk valgfritt og lese blogger.

Mener du det er idiotisk så bare la vær og trykk innpå bloggen,kan være vanskelig da nysgjerrigheten råder litt?

Hehe...

I så fall så er det nok slik for mange.

Der er mye misunnelse blant bloggere,ser de på deg som en trussel så hamrer de løs med rare stunt.

Jeg har følgt et par bloggere og lagt igjen kommentarer men har lagt merke til hver gang jeg skriver noe som treffer de i hjertet så sletter de kommentaren med en gang.

Som blogger får man jo både positiv og negativ kritikk og dette bør man jo bare ta med seg på veien for kansje man kan få noe lærdom av det også?

Man kan ikke rømme fra problemene liksom.

Mye kan vær sårende og gjøre vondt,det er bare og ignorere de værste kommentarer og prøve å ikke ta det til seg.

Kan være vanskelig da det er mennesker som tror at bloggere ikke har følelser,jeg har kjent på det selv men filtrerer de ut.

Jeg liker tilbakemeldinger på hva jeg skriver om,jeg liker at noen sier hva de ønsker jeg skal skriver mer om også tar jeg det der i fra 💞

Livet er en reise og vi lærer underveis.

Ønsker dere en fin dag.

Slik er det for meg...

Jeg elsker og skrive om tanker og følelser,for meg blir det en slags terapi på mange måter.

Samtidig så ønsker jeg og formidle til andre hvordan det er og være meg og mamma til ni barn der alle ikke er fulltid hos meg.

Jeg har barn som kommer til meg annen hver helg.

For meg ble det et rykte h...... når noen av mine barn ikke skulle bo fast hos meg,jeg fikk hets og ble baksnakket til de grader.

Jeg ble fortalt at jeg hadde gitt dem opp og gav dem bort til fedrene.

Jeg gav dem jo ikke bort,jeg valgte og følge mamma hjertet slik at de skulle ha det bra og trives med seg selv og alle rundt seg.

Noen av dem hadde jo tilhørighet en plass allerede der de gikk i barnehage og det var ikke lett og bare tenke på meg å mine behov.

Er barna glade og fornøyde så er jo vi foreldre det også eller?

Jeg har da virkelig ikke kost meg med og ta en sånn avgjørelse som jeg gjorde,jeg måtte faktisk ha samtaler med psykolog mens jeg tok den avgjørelsen.

Jeg kunne jo valgt og vær egoist å bare tenkt på meg og mine behov i steden for barna sine.

Det er det faktisk mange som gjør men,jeg ville ikke bli en av dem.

Jeg valgte det annerledes.

Det gjorde noe med meg men jeg fikk den hjelpen jeg trengte for og bearbeide det,jeg savnet jo og ha alle barna rundt meg hele tiden men når jeg så utviklingen og smilene deres og hvor glade de ble som personer så forstod jeg jo at jeg hadde gjort det rette valget.

Jeg har også blitt fortalt at sånne personer som meg som spyr ut så mange barn garantert lever på nav og at det koster staten mye?

Men nei verken lever på nav eller får noe fra staten!

Jeg skjønner at folk kan være kritiske til min situasjon men det betyr da virkelig ikke at jeg lever på andre.

Noen klarer seg faktisk uten og får hjelp fra nav.

Man trenger ikke og ta alle under en og samme kam.

Jeg jobber faktisk og på det meste så hadde jeg tre jobber,jeg har vært heldig med og fått meg jobb og som faktisk har muligheten til og kunne jobbe!

Du ser vel ikke barna dine så mye lenger nå er det mange som sier..

Vel,jeg ser den annen hver helg og de vet de kan komme til meg når som helst så sant det lar seg gjøre.

Og de kommer til meg når det er ferier og har jeg fri en dag og to så kommer de også.

De kan ringe meg når som helst på døgnet om det skulle bære noe.

Jeg er ikke så langt unna.

Jeg er vant til og møte motstand og kritikk,jeg tåler og høre det men man kan jo kansje tenke seg litt om før en uttaler seg om ting og i hvert fall om man faktisk ikke kjenner til problemstillingen.

Ingen trenger og like meg eller min situasjon men jeg er faktisk bare et menneske jeg også.

Jeg lar mine barn komme foran meg,barna mine er livet mitt uansett om de bor hos meg eller fedre.

Jeg prøver og få med meg avslutninger og det som følger med barn så godt jeg kan.

Noen ganger passer det og andre ikke!

Det er ikke alltid logistikken er den beste men,jeg prøver så godt jeg kan.

Jeg kommer alltid til og være her for barna mine.

Hver å en er en gave fra høyere hold og til tross motgang så har jeg klart meg,har ikke tall på hvor mange som har prøvd og stikke kjepper i hjulene for meg,det er akkurat som om ingen ønsker at jeg skal få det til,det og kunne klare og være mamma til ni liksom.

Men en ting er sikkert og det er at jeg virkelig kommer til og stå på videre,jeg har ingen planer om og falle uansett.

For hver gang noen prøver og dytte meg ned så skal jeg ta to skritt lenger frem <3

 

Å leve med Angst !!

Å leve med angst er ingen enkel sak.

Men er man en mer utsatt person selv om man gjør det?

Er man en dårligere person selv om man har det?

En kan vel fungere i hverdagen som de fleste andre gjør for det om!

Angst er en sykdom som skjuler seg på innsiden av kroppen,det er en sykdom som får kroppen til å signalisere på noe man egentlig ikke har.

Den skaper en redsel og øker puls å hjertefrekvens og kan slå ut i smerter flere steder i kroppen.

Den gjør muskler i kroppen stive så man tror man er alvorlig syk.

Det er rett og slett en sykdom som rammer mest når en er alene og fortiden kan innhente deg.

Den får deg til og bekymre deg for alle sykdommer og farer du kan komme på og få.

Det er en sykdom ingen vil snakke om for da blir man stemplet som gal nærmest.

Man kan fort bli en liten hypokonder som springer til lege for den minste ting.

Man blir sjekket opp og ner i mente og blir fortalt at man er frisk å kansje trenger terapi?

Hva slags terapi?

En psykolog som sitter og babler om fortid om igjen og om igjen uten å egentlig gi noe fremgang i prosessen.

Dårlige minner må bearbeides for mange for og komme seg videre det skjønner man men hva når angsten ikke er relatert til det da?

Hva når man trenger hjelp til og bearbeide frykten for og få alle sykdommer eller eventuelle farer som foreksempel fly skrekk?

Hvordan skal man takle kroppen sin reaksjon på angst anfall med svimmelhet,hjertebank,kvelnings fornemmelse med mer..

Det er vanskelig og gå rundt med en frykt hele tiden når man faktisk ønsker og leve livet fullt ut.

Skal man proppes med medisiner som gir deg en en lykkerus og likegyldighet?

Det vil jo påvirke alle andre som er rundt men kansje det er bedre slik at man får en mer ro i kroppen.

Hva om dette var noe man kunnet snakket mer om,hva om mennesker i samme situasjon kunne hjulpet hverandre?

Denne form for sykdom bør bli mer synlig,det er mange mennesker som lever med dette som gjemmer seg bak det redde for og bli stemplet og kalt for hypokonder.

Det hjelper ikke mennesker med angst på noen måte,mange blir mer tilbake trukket av det,noen drikker det bort mens andre kansje starter med rus og det er mange som ikke har noen og lene seg på da det kan være tøft for andre rundt også.

Man må prøve og stå sammen om dette og ikke skyve det bort.

Mange har ikke råd til terapi en gang da de kansje trenger samtaler to ganger i uken og man må betale 1200 kroner gangen.

Skal man få hjelp av det offentlige så må man nærmest vær så syk at man er en fare for seg selv.

Er det virkelig slik det skal være?

Angst er ikke til og spøke med 💞

Nå var det min tur 🌸

En fantastisk dag.

Nå valgte jeg og gjøre det jeg har lover meg selv og andre lenge.

I dag ble det bli ny dag på meg.

Å det var jammen ikke feil kan man si,en travel mamma trenger også litt egen tid med litt pleie.

Jeg fikk en lærling og hun fikk frie tøyler til og fikse håret mitt,de må jo få prøve seg litt.

Hun hadde jo andre i bakhånd da men hun var kjempe flink.

Jeg ble kjempe fornøyd selv om det var litt uvanlig med en gang da.

Så ble det en tur til hudpleieren,herlig med litt oppfriskning av og til.

Så denne gangen fikk jeg det til.

Lukas var noe overrasket når jeg kom for og hente han i barnehagen,haha.

Han lurte på om jeg hadde klippet meg og farger håret,ja sa jeg det har jeg.

Da kom det fra han : du var kjempe fin mamma..

Det er gutten sin det...

Ikke lenge etterpå kom det :

Mamma?

Ja..

Kan jeg få ein is?

Ja det kan du vennen..

Då e du min beste venn mamma.

Ja de vet og smiske til seg noe disse små.

Emma stoppet nesten helt opp når hun så meg og kikket med store øyne på meg så jeg måtte sette meg på huk så hun fikk både se og kjenne på håret før hun gav meg en god klem..

Lille luring.

Det har vært helt magisk og få noen timer for seg selv og bare være litt meg også!

En setter ekstra pris på det når det ikke skjer så ofte.

Helgen skal nytes med både store og små.

Kvalitets tid er viktig 💞

Ønsker dere en fin kveld.

Barn med angst og frykt!!

Det er ikke lett og være et barn som lever med angst og frykt.

Vi har alle vært små,noen har seilet gjennom oppveksten mens andre har hatt mange utfordringer allerede fra baby stadiet.

Å være et barn som stadig utvikler en form for angst igjennom oppveksten kan by på utfordringer både for barnet og de voksne.

Man må finne måter og håndtere det på og samtidig hjelpe barnet!

Alt påvirker barnet,

Familiesituasjoner,

Venner,

Miljøet og ikke mins media.

Dette spiller en stor rolle i barnets liv å påvirker hverdagen til et barn.

Man prøver og beskytte og skåne barnet/barna mot mest mulig men vi klarer ikke alt.

Så hva når et barn får dårlig selvtillit via mobbing og som da igjen slår ut i en form for angst og stadig redsel.

Så formerer angsten seg større via medier og venner,også blir det enda mer angst pågrunn av verden og det som skjer rundt oss.

Å når man da tror det stopper med det men så blir været i landet en stor rolle i barnets liv da man er redd for små ting som for oss kan være regn og vind som for barn kan bli en frykt for orkan eller oversvømmelse?

Nei det er sannelig ikke lett og være barn.

Det er en hard prosess for dem.

De skal ha sine trygge rammer og vår oppgave er og trygge dem.

Snakke med dem om hva som er farlig og ikke farlig.

Vi skal hjelpe med gjennom prosessen med og trygge dem å bearbeide angsten og frykten.

De skal lære seg og bli selvstendige og en gang klare seg selv.

De skal lære seg og takle motgang og sorg.

De skal lære seg og leve etter forholdene vi er i nå.

Når man ser rundt i verden i dag så er den skremmende og hva gjør verden for at vi skal klare og trygge dem i dag?

Hvilke eksempler er vi for barna våres når vi ikke klarer og stoppe verden fra og ødelegge hverandre.

Vi mennesker skal jo fungere i sammen og finne løsninger og være gode eksempler for barna.

En av mine døtre sa til meg :

Mamma,hva slags verden er det vi lever i.

Skal vi stadig gå rundt med en frykt over alt det som kan skje.

Skal jeg alltid ha den angsten for og bli mobbet igjen,

Skal jeg alltid være redd når det blåser ute og regner.

Jeg vil ikke se på nyheter mamma.

Jeg klarer ikke og sove når det blåser ute.

Jeg klarer ikke og sove når det regner kattunger ute i frykt for flom.

Er det noe galt med meg mamma?

Kan det bli terror her vi også bor mamma?

Sant det er trygt og fly med norske fly mamma?

Sånn er det og være barn med en konstant frykt.

Så verden..

Er det på tide med noen endringer her slik at vi kan trygge mennesker med angst mot mobbing og frykt for galskapen?

Vær forholdene er det vel ikke så mye vi kan gjøre noe med utenom at man holder seg innen dørs under de værste vind kastene og bøljan blå når det plasker ned i mengder.

Noe kan fikses lettere enn andre.

Så nei det er ikke bare og være er barn.

Men vi voksne må være der for dem,snakke med dem og trygge dem på det vi kan og veilede dem så godt vi kan igjennom de værste stundene.

Barna er det kjæreste vi har på jord 💞

Litt om meg og min situasjon til dem som ikke har følgt meg tidligere som Nibarnsmamma.

Vet ikke om alle har har fått med seg helt hvordan min situasjon rundt dette med at jeg har ni barn?

I tilfelle dere ikke har det så kan jeg fortelle litt om hvordan det er.

Jeg har jo som sagt ni barn, seks flotte jenter og tre flotte gutter.

 

Jente født i 1998

 

Gutt født i 2001

 

Jente født 2003

 

Jente født 2004

 

Jente født 2006

 

Jente født 2007

 

Gutt født 2010

 

Gutt født 2013

 

Jente født 2015

 

 

Alle ni bor  IKKE fast hjemme hos meg og heller ikke alle er med samme mann.

Noen av mine barn var hos meg og et par fedre annen hver uke noe som ikke fungerte for dem da de bare ble stresset av det pluss vi måtte flytte en del på oss pågrunn av leiemarkedet sånn som det var den gang så en avgjørelse måtte til og mine behov måtte skyves til side!

FEM av barna mine flyttet til pappaene sine og bor med dem og har gjort det noen år nå.

 

Jeg ble fortalt at jeg var dum og at jeg ikke brydde meg om dem og at det sikkert var andre instanser inni bildet men nei det var det ikke, og JO jeg brydde meg.

Nettopp derfor flyttet de for jeg ville det beste for dem og det er vel ikke absolutt slik at mor alltid skal ha første rett på barna sine så lenge fedrene også tenker på hva som er det beste for barna ? 

Jeg tok hensyn til dem.

 

Vel det syns jeg at jeg gjorde, ryktene gikk men jeg vendte nok en gang kinnet til.

Jeg så ikke for meg at livet mitt skulle bli slik som dette, og det er vel sjelden det blir sånn som man planlegger?

Så jo for meg at de skulle vokse opp med en mamma og en pappa men slik ble det ikke for meg

 

Men likevel så har jeg valgt og gjøre det beste utav det.

Og NEI jeg hadde ikke trengt og få barn med disse fedrene men ting ble som det ble og jeg stod ansvarlig for mine handlinger og mange av dem kom faktisk til når jeg gikk på prevensjon også ja til og med spiral, jeg elsker mine barn og vil alltid gjøre det som er best for dem.

 

 

Dette innlegget ble nok litt langt men når man vil få fram litt  om hvordan situasjonen er siden jeg får en del privat henvendelser så er det greit og skrive det sånn at noen får en forståelse rundt dette og jeg skjønner at folk reagerer men kan man ikke bare vise litt respekt og ikke dømme?

Alt har en historie og det er alltid flere sider av en sak, jeg velger og ikke dele alt av hensyn til mine barn.

 

Jeg prøver og få til et bra samarbeid med alle for barna sin skyld,jeg vil dem bare det beste hele tiden og samtidig så er jeg bare et menneske jeg også.

Noen forventer at jeg skal ta hensyn til dem men ingen skal ta hensyn til meg og da blir det fort slitsomt og snakk med en gang.

 

Jeg vet at folk dømmer meg, kaller meg for de styggeste ting og sprer rykter som overhodet ikke stemmer.

 

Det er vondt, sårende og sånn for de vet ikke hvordan det er og være meg og de ser ikke hva jeg prøver og gjøre.

 

Selv om min situasjon ikke er den beste så er noe av det beste som har hendt meg barna mine💞

 

Og nå venter jeg nr 10 som blir nr 3 i sammen med min flotte, gode ektemann.

Og aller hjerter gleder seg over den lille skatten som vi blir velsignet med <3

 

Jeg kommer tilbake 😊

Jeg er født i Elverum men,vokste opp i sokndal ( Hauge i Dalane ) med mamma å 2 brødre..

Resten av familien bor på østlandet,er ikke alle jeg har like god kontakt med men prøver så godt det lar seg gjør.

Bodde der til jeg var 19 år gammel da flyttet jeg til jæren å har bodd litt rundt forbi her men,er bosatt i klepp kommune der jeg stor trives.

Jeg er gift å har 9 barn,alle bor ikke hos meg noen valgte å bo hos pappaene sine å nei alle er ikke med samme mann..

Det er forskjellige fedre til noen av dem.

Har 6 jenter å 3 gutter som jeg er super stollt av og som jeg elsker over alt på jord <3

Tok voksenopplæring i oktober 2013 til juni 2014 som helsefagarbeider,å jobber som assistent og samler praksis til og kunne ta fagbrev.

Gikk hjemme i mamma permisjon fram til hun minste var 1 år.

Elsker mamma rollen men,for å kunne vær en god mamma så må man også gjøre andre ting blant annet og jobbe og lade opp batterier.

Kommer med mer oppdatering på min situasjon for dere som er nye og ikke helt kjenner til meg og min blogg.

Jeg blogger også for jærbladet og har en egen side på Facebook der jeg legger ut linker til bloggen min.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

nibarnsmamma

nibarnsmamma

38, Klepp

Jeg ble mamma til mitt 10 barn nå i mai 2017, skulle endret navn på bloggen men det går ikke og alternativet er og miste alle mine kjekke følgere noe jeg ikke ønsker så da blir det fortsatt denne bloggen der folk kjenner navnet. Her kan du følge min hverdag både på godt og vondt. Min hverdag er noe annerledes i forhold til andre sin og noen av mine barn bor hos sine fedre, ja jeg tenkte på barnas beste også <3 E-post karina.nett.kro@gmail.com

Mammablogger-awards 2017

Kategorier

Arkiv

hits