hits

VET IKKE OM JEG ER KLAR FOR DETTE LIKEVEL.

ER HUN KLAR?

Det nærmer seg barnehage start for miste jenta mi, veldig nærme dagen faktisk så de siste ukene må bare nytes fullt ut. Det vil bli en ny hverdag for både meg og ikke minst henne, vet hun kommer til og kose seg for hun er en sosial, sta frøken. Bare det og få springe ute å utforske er noe hun elsker, hun liker og studere å sjekker hver en ting hun kommer over når vi er ute. Elsker og være sammen med andre barn, klatre er jo kjempe gøy. Mens jeg står med klump i halsen og kjenner pumpa slå ekstra hardt når jeg ser hun ferdes rundt uten og forstå faren med og bare ta sats å sette utfor..haha, dette har hun merket så hun runder det alltid av med en god latter og lage grimaser er noe hun har funnet ut at hun kan gjøre om hun får et NEI, for da smiler de fleste å hun vant med sin sjarm. Samtidig så det blir bra for henne og begynne i barnehagen, kjenner jeg at jeg ikke er klar for at hun skal være der mens jeg jobber og forbereder meg til real kompetanse vurdering. Man skulle tro man ble mer avslappet når man har flere barn, men for meg er det stikk motsatt. Jeg bekymrer meg mer, mer nervøs for ting nå enn for mange år siden! Kanskje det har noe med alderen min også å gjøre? Hehe

Tanken på og ikke ha kontroll over det hun gjør der, spiser hun nok? drikker hun nok? hva om noen er stygge med henne? Alle disse tankene florerer i hodet, ganske tåpelig eller? Tja det kan så være, men vi foreldre stopper vel aldri med og bekymre oss for barna uansett om de er små eller store. Jeg er like bekymret for mitt voksne barn som for den minste, ja er det noe som aldri tar slutt så er det vel nettopp bekymringene over hvordan det skal gå med barna. Folk kaller meg rar, sier jeg må slappe av. Vel da får jeg faktisk bare være rar, jeg er jo strengt tatt noe for meg selv uansett og det kjenner jeg er helt okei!

Det meste er klart til barnehagen, sko, jakke, dress å regntøy. 

Tilvenningen vil være bra for henne, vi starter forsiktig for også øke opp dager og timer, en myk overgang er jo det beste for barnet. En fordel for henne er jo at hun er vant til og være med å levere søsken, så hun vet hvor hun skal og setter seg fort ned med noen leker da i mellom tiden mens jeg leverer fra meg søster og bror. Man ser at hun følger meg med blikket likevel, sjekke om mamma fortsatt er rundt også smiler hun til meg. Kunne jeg tenkt meg og gått lenger hjemme med henne? Ja absolutt, men nå må jeg fokusere videre på utdanningen min. Og jammen er jeg nærme nå, uvirkelig nærme muligheten med og kunne ta fagbrev som Helsefagarbeider. 

Det viktigste for meg er barna mine, og fremtiden sammen med dem <3

Men jeg er ikke klar for å slippe henne, men hun er klar for og være sammen med andre barn. Hun er klar for og lære å utforske en ny verden mens mamma gjør det hun kan for å trygge fremtiden <3

 

Elma

09.08.2018 kl.22:09

Den følelsen forstår jeg meget godt. Her skal også minstemannen i barnehagen snart, og selvom han klarer seg fint selv så er jeg absolutt ikke klar å gi slipp på han hehe. Håper virkelig det går bra for begge oss

Tibarnsmamma

09.08.2018 kl.22:19

Elma: Ja d vil nok gå bra med oss alle sammen, haha.. d er nok verre for oss enn for små tassene våres <3
Design laget av Silje Lien Design