hits

DU FÅR IKKE TRYKKE MEG NED.

JEG TILLATER DET IKKE!

Jeg har opplevd mye smerte, mer enn folk kan forestille seg. Jeg bærer på mye ansvar, jeg spiller en stor rolle i mange menneskers liv. Jeg er ofte under mye press, jeg har lært meg og være sterk men også tillatt meg selv og være svak. Jeg håndterer mye, å jeg ønsker å håndtere hver eneste byrde jeg må igjennom. For jeg skal være en rollemodell for mine barn, jeg tillater ikke at de skal gå gjennom det samme som meg. Jeg ønsker heller ikke at de skal måtte gå gjennom de stormene jeg måtte igjennom, men skulle det skje så SKAL jeg være der for dem, jeg skal lytte å trøste.

Min styrke kommer ikke fra løfting av vekter. Min styrke kommer av at jeg jeg løftet meg selv opp hver eneste gang livet prøvde å trykke meg ned. Det har vært lange, tunge veier og gå. Men jeg valgte og ikke legge meg ned, jeg valgte å ikke gi meg selv om jeg mange ganger ønsket det. Jeg fant motivasjon å styrke til og fortsette mine kamper, noe av det beste var at JEG valgte og være meg selv og ikke la andre gjøre meg om til en person jeg ikke ville eller ønsket og være.

Livet er ingen dans på røde roser, selv om ingen av oss kan gå tilbake og starte helt på nytt, kan vi alle starte nå og endre resultatet <3

Skap på deg et liv som føles godt på innsiden, ikke bare et liv som ser bra ut på utsiden. Vær den du er så lenge du er fornøyd med den de ER!

Ønsker dere alle en flott helg, når du føler deg ensom og alene så husk at du betyr noe for noen der ute et sted i verden <3

HVA ER DET SOM ER GALT MED DEG?

Angst! Hva er det som er galt med deg? Kan du ikke skjerpe deg, roe deg ned? Du er oppmerksomhets syk, ta deg sammen.. Dette er noe som de fleste med angst opplever at uvitende mennesker rundt sier, eller tenker. Å gå rundt med angst er som å ha kroppen full av melkesyre , du vet aldri når, hvor og hvordan den slår til . Jeg kaller den en snikskytter. Det er ikke alltid like lett når du våkner om morgenen, sitter på skolebenken ,er på jobb, eller er ute med venner og den plutselig kommer snikende uten at du vet hva du skal gjøre med den. Kroppen svekkes, du blir kald innvendig, kvalm og føler at alt går rundt. Redselen tar knekken på alle følelsene. Noen ganger tenker du "jeg vil bare dø". Men samtidig så er du livredd, for du vil jo faktisk ikke dø. Det er alltid godt og ha mennesker rundt seg når anfallene kommer, men det skjer sjelden og mennesker som prøver å forstå og som godtar "sykdommen". Vis respekt og se mennesker for den dem er. Mennesker kan være syke selv om man ikke alltid kan se det.

Man blir virkelig dønn sliten etter og ha hatt et ‘ anfall ‘

Ikke lett for mennesker og forstå hva man går igjennom der og da, det siste man trenger er å høre andre si at man må roe seg ned og glemme det!

Hadde det vært så lett, så hadde man jo unngått dem.

ANGST ER NOE DRITT.

ANGST OG PSYKISK HELSE ER NOE VI MÅ PRATE MER OM.

Flere og flere mennesker sliter med disse lidelsene, ingen kan sette seg inn i hvordan mennesker med disse lidelsene har det.

Man kan prøve og forstå dem, men man kjenner ikke hvordan det river dem opp innvendig.

Det nytter ikke å si SKJERP DEG.

Vi må snakke om det og finne den rette type hjelp.

Hjertet mitt gråter hver gang jeg hører noen ikke klarte og leve lenger på grunn av disse lidelsene, mennesker rundt som blir rammet av sorg å tap.

Ingen sa livet skulle være lett, men ingen gav oss en fasit på hvordan vi skal takle det heller.

La oss lytte mer til hverandre ❤

PÅ TIDE OG BREMSE NED LITT NÅ KANSKJE?

KANSKJE KJENNE LITT PÅ LIVET DU OGSÅ?

Jeg har vært utrolig lite aktiv på bloggen min i det siste, jeg har gjemt meg litt bort på en måte kan man vel si. Men det er ikke for at jeg egentlig vil det sånn sett men det har vært utrolig travelt og jeg har ikke tatt meg tid til og kjenne på det at man av og til kanskje burde ta seg en pause å kjenne litt på omgivelsene rundt meg. Jeg har vært igjennom en del i det siste, jeg har ikke tillatt meg selv å kjenne på hvordan det kan være og faktisk ta seg tid til seg selv. Jeg har jobbet så mye som jeg har kunnet i det siste, jeg jobber på verdens beste arbeidssted og jeg kunne ikke bedt om bedre arbeidsledere enn de jeg har. Jeg er fortsatt under utdanning og når man ikke har fagbrev så må man ta det man blir tilbudt av jobber, jeg er en person som er åpen for hva som helst og takknemlig for det jeg får av jobber. Jeg elsker å jobbe med mennesker, når jeg går hjem fra jobb og vet at jeg har gjort dagen litt lettere for andre mennesker da kjenner jeg at jeg har hatt en god dag på jobb. Uten fagbrev får man ikke noe fast stilling, men de har likevel tilbud og komme med. Jeg jobber nå som ringevikar for 3 forskjellige avdelinger for og klare å fylle opp dagene mine så det blir penger ut av det, jeg liker det jeg gjør på alle avdelingene jeg er på! Det jeg ikke liker er og måtte si nei til en avdeling når jeg har fått vakter fra en annen avdeling, haha men jeg kan jo ikke dele meg heller men de vet jeg står på så godt jeg kan. " håper jeg " når barna mine er hos fedrene sine så har jeg også jobbet, føler jobben er det beste stedet for meg når jeg ikke har barna rundt meg for jeg liker virkelig ikke og være uten dem, selv om vi har godt av å ta litt mer vare på oss selv. For noen år siden så lovte jeg meg selv at jeg skulle bli flinkere til og bruke tid på meg selv! Så lett ble det ikke, for jeg får jo faktisk dårlig samvittighet av og gjøre noe som bare innebærer meg selv. Nå har flere rundt meg bedt meg om og bremse ned, at jeg må begynne å kjenne mer på livet når jeg ikke har barna rundt meg hele tiden. Jeg bruker ufattelig mye krefter på og jobbe meg gjennom det og bli mer sosial med andre mennesker, men så er det jo det at mennesker man ønsker og bruke mer tid sammen med også har travle liv eller de er opptatt med sine barn da jeg har muligheten til og kunne være sosial. Snakk om ond sirkel eller? Jeg har nok gjemt meg mer bort den siste tiden, jobbet meg bort fra realiteten å tenk at jeg ikke har gjort noe for og fortjene å bruke tid på bare meg selv, dette kommenterer til og med barna mine. De spør meg ofte om hva jeg skal gjøre når de ikke er her, når jeg svarer at jeg håper på og få jobbe så spør de meg : har du ikke tenkt på at du faktisk bør gjøre noe annet også enn det? Kanskje du heller ska gjøre ting som du ellers ikke har muligheten til mamma? Jo da det tar vi en gang det ikke passer så bra sier bare jeg å ler det bort, det er jo egentlig bare teit for JO jeg burde jo det. Jeg savner de gode vennene mine, og de vet at jeg ikke har glemt dem. Så hvordan skal jeg bli bedre på dette med og kjenne mer på livet, hvordan skal jeg klare å slippe meg fri og faktisk tillate meg selv at jeg nå må kjenne mer på det gode livet uten at jeg skal sitte med dårlig samvittighet? De neste ukene må jeg virkelig fokusere på oppgavene jeg må gjennom før jeg skal opp til en muntlig real kompetanse vurdering, jeg må klare den for og kommer meg videre til neste skritt som er fagbrevet! De dagene jeg ikke har noen dagvakter bruker jeg god tid på morgenen med de små før de skal i barnehagen, det er så deilig og kunne ha en rolig morgen uten å føle at man kaster dem i barnehagen. De liker å ta det rolig, spise frokost og se litt på tv eller leke før vi går, de dagene verdsettes utrolig mye og jeg nyter hvert et minutt jeg får tilbringe sammen med dem! Ettermiddagene går så utrolig fort, da er det hjem å lage middag, leke, se på barne tv også er det kveldsstell og god natt. Da setter jeg meg ned i sofaen og nyter en kopp te, leser litt og sender på snapper. Min måte og være sosial på, hehe men det er jo bedre enn ingenting <3

Kanskje jeg skal tillate meg selv og faktisk være lykkelig på andre måter også? 

Andre som kjenner på mye av det samme? 

EH, HVA SKJEDDE?

Dagens gullkorn!

Det er ikke bare gode dager selvsagt, men jeg velger å fokusere på de gode positive dagene.

Det har virkelig vært svingende vær i dag, men det regner og blåser om en annen. Rett og slett høst vær, så når jeg hentet barna i barnehagen i dag så var de bløte på føttene og jeg måtte jo spørre den om hvorfor de var det!

Svaret kom nokså kjapt fra dem begge, fordi vi hoppet i søle putter vel mamma.

Så enkelt var der, haha.

Siden det var fredag og middags ønske fra fem åringen i dag var stekt ris med nudler så ble det jo det for er det noe jeg selv er glad i så er det nettopp kina mat. Lille frøken på tre ble i grunnen veldig rolig bak i bilen og når jeg da snudde meg for å se så satt hun med paraplyen oppe, jeg ble noe satt ut for og si det slik.

Eh, kan jeg spør deg om hvordor du har oppe paraplyen i bilen frøken?

Så svarer hun : Eh, kan du ikke se at det regner ute eller mamma?

Jo det kan jeg men det forklarer ikke hvorfor du har den oppe inne i bilen!

Så svare hun : skal jeg forklara deg at det faktisk kan gå hull i taket og da blir jeg jo faktisk bløt, hahaha jo da så sånn gikk den ettermiddagen og med det ønsker jeg dere en fin helg ❤

INVITASJONEN SOM GJORDE MEG SKEPTISK, MEN

HUN KAN DET Å DISKE OPP MAT ALTSÅ!

Denne dagen kunne ikke gått fort nok, jeg gledet meg virkelig til og få komme til dekket bord i kveld hos min storebror og svigerinne. Jeg ble invitert på middag, å det er så deilig og kunne slippe å lage middag om det så bare er for en dag ikke sant? Jeg var sliten etter jobb så jeg måtte faktisk ta meg en liten blund før jeg skulle til dem på kvelden og spise, MEN jeg klarte ikke og få bort tanken på at det jeg skulle bli servert var AND. Kjente det bygget seg opp en liten klump i halsen, jeg er drit redd for og prøve nye ting når det gjelder dyr. Liker liksom og holde meg til det jeg vanlig spiser og er glad i, haha noe rar kan man si! Men absolutt åpen for nye ting da sånn sett, tanken svirret rundt dette måltidet og siden både min bror å svigerinne likte dette så måtte det jo være noe for meg? Når jeg kom dit så kjente jeg den gode lukten bare i det jeg trødde inn døren, min mor å lillebror var også til stede så det var kjempe kos og endelig kunne få være samlet bare vi fem. Jeg hadde ikke spist siden lunsj på jobb så var så sulten så måtte ha meg en banan mens jeg ventet, siden man IKKE skal sette seg til borde veldig sulten i følge mine brødre. Man kjenner jo på seg selv når man trenger noe påfyll etter og ikke ha spist på lenge. Så var tiden inne for MIDDAG, det så jo ufattelig deilig ut da dette måltidet, luktet helt fantastisk. Jeg må innrømme at jeg nok stirret på kjøttet i fem minutter før jeg tørte og smake på det! Men du å du fet var jo bare nydelig og smakte ufattelig godt altså. Man skulle nesten tro at det ville våkne til livet igjen der det lå, haha. Var jo ikke akkurat noe å frykte men sundt og være skeptisk! Etter middag var det dags for kaffe og dessert, var jo egentlig så stappa etter middagen så slet med å få den ned da kan man si, og jeg var ikke den eneste. Hadde en fin kveld sammen med dem, det var så godt å bare sitte der og prate sammen som man gjorde tidligere. det har liksom ikke vært nok tid siden det har skjedd så mye i den siste tiden å jeg selv har vært så opptatt med barn, studier og jobb! Fortsatt travle tiden, men er glad for at mine søsken sparker meg litt i baken og inviterer meg på sosiale sammenkomster, selv prøver jeg og få til det samme når jeg føler tiden strekker til.

Håper dere får en fin helg sammen med mennesker dere er glad i og bryr dere om <3

Selv har jeg jobbe helg og jobber det jeg kan av ekstra vakter utenom!

Les mer i arkivet » November 2018 » Oktober 2018 » September 2018
Design laget av Silje Lien Design